Ingeniør Fredrik Veire koker blåbær. Kanskje det kan senke hvilepulsen din.

Hans navn var Sjur Svaboe. Nå hadde han fått ferten av noe fristende.

For mange år siden ble han vel kjent som datagründer. På 80-tallet var han dessuten med på å utvikle et enkelt og rimelig testsett som ble brukt til å finne ut om folk hadde hjerte-kar-sykdom eller sukkersyke. Patentet ble solgt til Nycomed, og videre til Axis Shield. I dag benyttes det av 24.000 legekontorer rundt om i verden.

På tampen av 1998 ble Svaboe kontaktet av to vitenskapsmenn. Den ene var professor i kjemi på Universitet i Bergen, Øyvind M. Andersen, opprinnelig fra Haugesund. Den andre var Dr. Scient Rune Slimestad fra Nærbø, som forsket sammen med Andersen.

På laboratoriet i Bergen hadde de to utviklet teknikker til å utvinne fargestoffer, blant annet fra skallet på blåbær og solbær. Disse stoffene kalles antocyaner, en type flavonoider. De gir bær, grønnsaker og blomster rød, blå og svart farge, og kan utgjøre plantenes forsvarsverk mot sykdommer.

Forskning i gruppen til Andersen, blant annet i samarbeid med Haukeland sykehus og molekylærbiologisk institutt på Universitetet i Bergen, hadde tidligere vist disse stoffenes mulige gunstige virkningen i forbindelse med kreft og hiv.

Slimestad og Andersen ønsket å undersøke om det fantes et marked for antocyanene. Hjelp fikk de av Thrond Thomassen, en geofysiker som hadde jobbet i oljeindustrien i Stavanger. Nå ledet han prosjektet Forny Bergen. Det gikk ut på å bruke penger fra Forskningsrådet på forskningsresultater som kunne utnyttes forretningsmessig.

Slimestad og Andersen var blant de fremste i verden til å utvinne naturstoffer, fant Thomassen ut. Etter en tid fikk de to forskerne kontakt med Sjur Svaboe, Gitle Dysjaland og Torleiv Bilstad. Sammen dannet de selskapet Polyphenols. En uke etter at selskapet hadde sendt ut tilbud om antocyaner til mulige kunder, var det kommet ordrer fra 60 forskningsinstitutter verden over.

 Hvorfor ikke lansere antocyaner fra blåbær og solbær som kosttilskudd for mennesker? Mennene bak Polyphenols gikk et skritt videre. Selskapet Medpalett Pharmaceuticals ble stiftet, og Medox-kapselen lansert.

Dette var et prosjekt etter Sjur Svaboes smak. Det trengtes mange penger og risikoen var høy. Om Medpalett skulle lykkes, enn si ”redde verden”, ville det ta lang tid.

Sandnes, 2003. Forskningssjef Einar Bakstad hevet champagneglasset med ekte champagne. Det var imidlertid noe syntetisk han og medarbeiderne på Hanabryggene feiret.

Seniorforsker Veslemøy Navrestad hadde greid å lage et antocyan-molekyl helt likt naturens.

MP 865 heter det patenterte komplekset av 17 antocyanmolekyler i Medox. Navrestad hadde formelig plukket ett av dem fra hverandre og avdekket de minstre bestanddelene, før hun hadde bygd opp et tilsvarende molekyl syntetisk i laboratoriet. Det ble straks patentert.

Einar Bakstad hadde tatt doktorgrad i Amsterdam, og arbeidet der da han ble hentet til Hanabryggene. Her ble oppgaven hans å lede forskningen i selskapet Biosynth, en yngre søster av Medpalett. Oppdraget var å fremstille antocyanene i Medox syntetisk. Siden Navrestads gjennombrudd har man greid å ”snekre” flere av de 17 molekylene. I dag er Biosynth det eneste selskapet i verden som kan syntetisere antocyaner i større skala, og medarbeiderne jakter på de mest aktive blant MP865-gjengen.

Folk fra legemiddelfirmaer har allerede banket på døren til Biosynth. Syntetiske antocyaner vil nemlig kunne inngå i fremtidige medisiner. Hittil har direktør Kristian Larsen og Sjur Svaboe sagt nei til frierne. Senere, når syntetiske antocyaner skal utvikles til hyllevare i apotekene, blir det sannsynligvis nødvendig å ha milliardene til et farmasøytisk selskap i ryggen.  

Stavanger, 2005. Dr. Med. Finn Finsnes trakk pusten dypt. Han hadde nettopp lest brevet fra Statens legemiddelverk. Hva nå?

Finsnes er hjerte- og lungelege med doktorgrad i astma. Til kontoret hans i Kirkegaten i Stavanger kommer 2000 nye pasienter hvert år, de fleste for å bli undersøkt med tanke på lungesykdommer. Pasientene testes på løpende bånd med moderne måleapparater, og byr på rike muligheter for forskning.

Universitetets etiske komité i vår helseregion hadde godkjent et forskningsprosjekt dr. Fisnes planla. Han ville finne ut om Medox lindret astma.

Denne sykdommen er en betennelse som rammer bronkiene. Musklene på utsiden av bronkiene trekker seg sammen, foruten at slimhinnene på innsiden hovner opp. Resultatet er tung pust, piping i brystet og hoste, som en følge av endret luftsirkulasjon.

Ingen kjenner fullt ut årsakene til astma. Finsnes begynte å tenke i retning av en betennelse som systemsykdom. Han hadde lagt merke til at astmatikere ofte også hadde betennelse i nesen. Dessuten ble nyskjerrigheten hans kraftig pirret av en artikkel i Aftenbladet i 2003. Den fortalte om et pilotforsøk på Ullevål universitetssykehus. Med på forsøket var 18 friske personer. Da de fikk Medox, viste det seg at CRP-nivået sank rundt 30 prosent. CRP er en markør for betennelse i kroppen.

 I tillegg hadde Finsnes lest om en italiensk studie hvor håndballspillere fikk en kraftig antioksidant i form av ekstrakt fra blodappelsin. Hovedmolekylet i ekstrakten var det samme som i Medox. Håndballspillere og andre idrettsutøvere presser kroppen hardt, slik at det kan oppstå oksidativt stress. Hos spillere som fikk antioksidanten, sank det oksidative stresset. Hvafornoe?

Når kroppen forbrenner oksygen, blir det spaltet til såkalte frie radikaler. Hvis det blir for mange av dem, kalles det oksidativt stress som skader cellene. Dette skjer ved betennelser. I en frisk kropp som får tilstrekkelig frukt og grønnsaker, finnes det vanligvis nok antioksidanter til å holde de freie radikalene i sjakk.

Antocyanene i Medox er kraftige antioksidanter. Uten å sette i gang noe vitenskapelig forsøk, hadde Finsnes gitt allergikere og astmatikere blant pasientene de mørkerøde kapslene. Noen sa de ble bedre. Men Finsnes var skeptisk. Forsøk andre steder hadde vist at en tredjedel av astmatikere som fikk virkningsløse narrepiller, mente plagene ble lindret. Derfor ville Fisnes gå vitenskapelig til verks. Astmapasienter kan testes med apparater som gir pålitelige resultater. Han forbedte derfor et såkaldt dobbelt blindt placebokontrollert forsøk. Det vil si at forsøkspersonene skulle få narremedisin en periode, og Medox i en annen. Men verken de, Finsnes eller hans medhjelpere fikk vite hva som var hva før etterpå.

Forsøket var i gang med 40 frivillige personer, kvinner og menn, i alderen 12 til 70. Da kom brevet fra Statens legemiddelverk. Forsøket måtte stanses straks.

Medox var et kosttilskudd. Men når en skal undersøke om et kosttilskudd virker hos mennesker, klassifiseres det som et legemiddel. Dermed måtte Finsnes søke om EU-godkjenning av sitt forsøk, skrev Statens legemiddelverk. Å skrive en slik søknad, er et stort arbeid.

 Igjen trakk dr. Finsnes pusten dypt. Så bet han tennene sammen. Kvelder og netter skulle brukes til arbeidet med søknaden. Forhåpentligvis kunne Medox-forsøkene begynne høsten 2006.

Oslo, 2006. Inn på dyreklinikken på Nordberg i Oslo tusler en 10 år gammel engelsk setter. Veterinær Geir Erik Berge lytter til eierens triste historie. Hunden er begynt å tasse rundt i huset om natten istedenfor å sove, og det hender den stolte fuglebikkja bæsjer inne.

 Begynnende demens, konkluderer dyrlegen. Hos gamle hunder er forandringen i hjernen like utbredt som hos tilårskomne tobente, og mekanismene er de samme. Derfor forskes det mye på demens hos hund. I livets løp blir det flere frie radikaler i cellene, og skadene de forårsaker, akkumuleres. Derfor trenger setteren antikosidanter til å  spore opp og ta knekken på de fri radikalene, akkurat som han selv er blitt banemann for mang ei lirype.

Vetrinær Berge anbefaler Medog – en firbent bror av Medox, og med omtrent det samme innholdet. Han er fagsjef i firmanet Lifeline. Det produserer Medog i samarbeid med Medpalett.

Berge forteller om en gammel hundeeeier som begynte å ta kapslene samtidig med bikkja. Etter en tid fortalte sønnene at faren var blitt så mye kvikkere i toppen.

 I samarbeid med kolleger har Berge utført en uformell forstudie med Medox (senere Medog). En stor gruppe hunder fikk kapslene, og det ser ut til at de forebygger demens, demper skadevirkdningene eller endog kurerer demens hvis den ikke er kommet for langt. Studien oppmuntrer til videre vitenskapelige forsøk.

 I USA ble gamle, demente rotter fôret med antocyaner fra blåbær. Det viste seg at de lærte fortere, husket bedre og gjorde halvparten så mange feil som kontrollrottene uten disse antioksidantene i kosten. Dessuten fikk antocyan-dyrene langt mindre celleskader av hjerneslag og blodpropp, fordi antocyanene beskyttet hjernecellene.

Sandnes, 2006. Sjur Svaboe gnistrer. Han har nok energi til å erstatte en av de planlagte vindmøllene på Høg-Jæren. Men mannen er allerede oppslukt av firmaer som drives med hjernekraft. Rundt ham i teknologisenteret på Hanabryggene i Sandnes finnes det både store tanker og dype tanker.

Sammen med sin mangeårige parhest, Kristian Larsen, mønstrer gründeren produksjonsanlegget til Polyphenols. Her legges skall fra blåbær og solbær i alkohol. I glasskolber skilles antocyanene ut, siden molekylene i bærene har forskjellig egenvekt.

Etter en omstendelig prosess sendes rene og svært kostbare antocyaner fra Hanabryggene til forskningsinstitusjoner på alle fem kontinenter. Professor Jeffrey Blumberg i Antioxydant  Research Laboratories på Tuft University i Boston sier vi er best i verden til dette, kan Svaboe fortelle.

To menn bak ei glassrute er iført munnbind og gummihansker. Små kapsler forsegles i folie og pakkes. Medox står det på eskene. Først blir skall fra blåbær og solbær sendt til Sandnes, der de legges i alkohol og syrer, filtres og destilleres under lavt trykk, slik at kokepunktet ligger lavt. Antocyaner mister nemlig mye av sin virkning hvis de varmes opp for mye. Så tørkes molekylene til pulver i nitrogen, fordi oksygen (surstoff) skader dem, før de ender i kapsler av cellulose.

Sjur Svaboe setter seg ved pulten under bjelkene på kontoret i det sjøhusaktige bygget på Hanabryggene. Han tenker framover, slik han alltid har gjort. Morselskapet Biolink Group har fire flotte døtre med til sammen 18 ansatte: Polyphenols, Medpalett, Biosynth og Biochem, som vender seg mot vetrinær- og havbruksmarkedet. Siden 1998 er 70-80 millioner investert i Biolink, og Svabo er største aksjonær.

Svaboe hører politikernes talekor: Vi kan ikke bare leve av olje, gass  og laks her i landet. Vi må ha kunnskapsbasert industri. Svaboe drar i gang slik industri, men det koster mye tid og penger. De seks millionene Medox-kapsler som siden 2001 er blitt solgt gjennom apoteker og helsebutikker, har brakt Medpalett overskudd, men samlet går de fire selskapene i Biolink-kurven i minus.

Skal Medox-kapselen bli en internasjonal hit, holder det ikke at mange av dagens brukere forteller at de er blitt bedre av det ene og andre. Svaboe og hans molekyl-medarbeidere vil ha virkningene vitenskapelig dokumentert.

Det forskes intenst på antocyaner i hele verden. Vi snakker om et rotterace, men ikke bare med rotter. Og Medox er med i feltet i flere land. Biolink samarbeider med fem europeiske universitetssykehus, og har innledet samarbeid med kreftforskere på Cleveland Clinic i USA. Forskere på Karolinska Sjukhuset i Stockholm studerer kapselens innvirkning på blant annet diabetes, nyresvikt og oksidativt stress. Men sannsynligvis kommer gjennombruddet for Medox først i hjertet og blodårene.

Oslo, 2006. Professor Leiv Sandvik på Ullevål studerer nok en gang tallene fra hvilepuls-forsøket der 120 friske mennesker mellom 40 og 77 år i tre uker spiste Medox eller narremedisin – uten at leger og forsøkspersonene visste hva som var hva. Det viste seg at hvilepulsen sank hos forsøkspersonene som fikk Medox. En skal trene mye for å få til noe sånt, tenker Sandvik.

I 1998 fikk tre forskere nobelprisen for å ha oppdaget hva som styrer veggene i blodårene. Et ørlite gassmolekyl og en fri radikal, nitrogenenoksid, var de viktigste signalstoffene, fastslo forskerne. Senere studier har vist at antocyaner minsker det oksidative stresset, videre at antocyaner utvider årene og gjør veggene glattere. Dermed strømmer blodet mer uhindret og hjertet får en lettere jobb.

Det har i de senere år vært forsket mye for å finne ut om antioksidanter er gunstige for menneskers helse, men med nedslående resultater. Kanskje har dosene vært for lave, undret Sandvik. Han hadde hørt rykter om at det i Sandnes ble produsert kapsler med et uvanlig høyt innhold av antioksidanter. Derfor tok professoren kontakt med Medox-leverandøren. Ikke omvendt. Dette er fri og uavhengig forskning.

Om hvilepuls-forsøket kan han ikke si noe mer, siden det ennå ikke er blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Nå forbereder forskere på Ullevål en studie der blodtrykket skal måles på rotter fôret med Medox. Senere står antagelig mennesker for tur. En japansk studie viser at rotter med forhøyet blodtrykk fikk senket det allerede seks timer etter at de hadde inntatt antocyaner.

Kanskje kan det med tiden lages en blodtrykkssenkende medisin i Sandnes, tenker Sandvik. Markedet er der: Hert år selges det slike preparater for en milliard kroner her i landet, og omkring 400 milliarder i hele verden.

Artikkelen er fra Stavanger Aftenblads fredagsbilag, pluss, 24. februar 2006,  skrevet av Ludvig Lorentzen.