Karen Kyllesø på tur over Finnmarksvidda med farfar og morfar

Reisedagbok fra Finnmarksvidda

En fantastisk tur over Finnmarksvidda er gjennomført. Karen Kyllesø (17), morfar Leif Emil Egeland (74) og farfar Kristian Vik Kyllesø (76) krysset Finnmarksvidda i på fem dager, og her kan du få oppleve turen fra begynnelse til slutt. Karen forteller om alle opplevelsene både før, under og etter turen - og om fleksibiliteten som er nødvendig når man skal ut i naturen.

Informasjon om turen:

  • Turen gikk på ski fra mandag 22. mars til fredag 26. mars 2021.
  • Deltakerne var i alderen 17-76 år
  • Turleder Karen Kyllesø (17)
  • Morfar Leif Emil Egeland (74)
  • Farfar Kristian Vik Kyllesø (76)

- Søndag 21. mars reiste vi fra Sola flyplass, og opp til nordlysbyen Alta. Vi hadde med oss fire store bager, en skipose og et kolli med tre pulker. Etter flyturen sjekket vi inn på Alta River Camping hvor vi skulle være i to døgn med god tid til å pakke og planlegge detaljer.

Plutselig skjedde det noe som skulle endre hele turen, og vi fikk det veldig travelt

Utstyret pakkes over i pulker før gjengen tar turen ut på vidda

Klokken 22.00 søndags kveld dobbeltsjekket vi værmeldingene, og vi fikk oss en overraskelse. Tidligere hadde det vært meldt greit vær om natten, men nå lyste varsel om vindstyrker på 30 m/s mot oss. Drømmen om å krysse Finnmarksvidda kunne forsvinne, men vi så et håp. På dagtid var det ikke meldt like sterk vind, men det var umulig å tenke oss at vi skulle sove i telt i storm om natten. 

Vi bestemte oss derfor for å gjennomføre deler av turen, med noen justeringer. Samme kveld ringte vi til verten på Mollisjok Lodge, og vi fikk ordnet det slik at han kunne kjøre oss inn til Mollisjok på scooter dagen etter og at vi kunne få være der til stormen løyet. Denne endringen ville bety at vi ikke fikk krysset hele vidda og at startpunktet ble endret, men det viktigste for oss var å komme oss på tur. Det ble plutselig travelt for å rekke den tidlige scooter-turen neste morgen, så vi brukte store deler av kvelden og natten på å pakke oss klare for tur. Men vi klarte det.

Dag 1 - Til Mollisjok med scooter

Morgenen etter sto vi tidlig opp fordi vi måtte inn til Alta for å kjøpe inn mat før vi kunne dra opp for å møte scooteren som skulle frakte oss inn på vidda og unna det verste uværet. Brødmat, nøtter, kjeks og sjokolade ble pakket i dagsrasjoner før vi kjørte opp til Jotka på vestenden av Finnmarksvidda, hvor vi skulle møte scooteren. Etter alt utstyret var lastet på satte morfar seg fremme på scooteren, og farfar og jeg bak i sleden. Det var en humpete tur bak i sleden, men vi fikk virkelig se mye av de fine hvite viddene.

 Scootertur på vidda, med farfar og morfar i sleden

Turen tok oss forbi Jotka fjellstue, og over Lesjavrit, det største vannet på Finnmarksvidda. Rundt solen bak det tynne skydekket lyste en ring kalt heilo. Scooter-føreren som var oppvokst på Finnmarksvidda, og også er vant til å lese naturens tegn som samisk, sa dette var «Solen som varsler om stormen».

Morfar og farfar er fornøyde med scooter-tur over vidda

Vi kom oss endelig frem til Mollisjok hvor vi fikk servert dagsfersk ørret som var fanget med garn dagen før
«Så du setter altså garn under isen?», spurte morfar. «Ja, det er der fisken er», svarte scooter-føreren muntert og spurte om vi ville være med å se hvordan han gjorde det dagen etter. 

Vi har fulgt gjengen over Finnmarksvidda

Dag 2 - Mating av reinsdyr og 9 kilometer på ski

Etter frokost var vi klare til å reise ut på enda en liten scootertur. Vi dro først for å mate noen reinsdyr som samene brukte til trekking. Videre kjørte vi ut på Lesjavrit-vannet, her hadde scootere-føreren vår et hull i isen han pleide å bruke når han skulle sette garn.

Mating av reinsdyr var en av mange opplevelser under turen over Finnmarksvidda

Senere på dagen tok vi oss en tur sørover på rundt ni kilometer på ski fra Mollisjok. Det var en fin tur i nydelig terreng, og rypene fløy rett over hodene våre. Vi var ute i to og en halv time før vinden ble for sterk og vi måtte komme oss i ly for kvelden. 

Karen er klar for tur på scootertur i terrenget på vidda

Da vi kom tilbake til Mollisjok inviterte en arbeidsgruppe oss på grilling i grillhytten. De var fra Rambøll Alta og hadde hatt planleggingsmøter og teambuilding - gruppen spanderte pølser og burgere og vi hadde litt spekemat å by på. Det var en fin avslutning på dagen. 

Dag 3 - Isfiske på Mollisjok

Værmeldingene var fortsatt like dårlige på dag nummer 3, og vi så nødt til å være på Mollisjok enda en natt. Scooter-føreren ville gjøre et nytt forsøk på isfiske og for å få garnet under isen brukte han en trommel med tau, og et hjul med pigger - kalt iskatt. Det var en spennende opplevelse å få være med å sette garn under isen for det var en ny måte å fiske på for oss i hvert fall.

Finnmarking viser hvordan isfisking gjennomføres

Etter at vi hadde isfisket gikk vi tolv kilometer tilbake til Mollisjok på ski og på denne turen fikk vi ha med oss en trekkhund, en husky med navn Cabo. Det var mye vind på starten av turen, men mot slutten ble det sol og stille før stormen som var varslet fra kvelden igjen. Vi gikk innom Mollisjok Fjellstue for å spise lunsjen vår. Denne, fjellstuen ligger seks kilometer nord for hvor vi overnattet så det var et fint stopp med deilig mat før vi gikk til basen vår for nok en natt innendørs. På kvelden pakket vi og gjorde oss klare til å starte turen videre på ski mot Karasjok neste dag. 

Dag 4 - 25 kilometer på ski

Vi våknet til at vinden rev og røsket i hytta og utenfor var det nærmest umulig å holde seg på beina. På grunn av den kraftige vinden utsatte vi dagens starttidspunkt, men kom oss likevel avgårde kl 10.00.  I 6,5 kilometer gikk vi i motbakke med tunge pulker, men det ble heldigvis lettere å gå på ski da vi møtte scootersporet som gikk mellom Alta og Karasjok.

Vind og vanskelig føre på vidda satte turen på en litt annerledes kurs

Etter tre timer på ski tok vi en lenger pause, men på grunn av den kalde vinden fra vest ble pausen ikke lenger enn at vi raskt fikk i oss hver vår varme porsjon med turmat og en kopp kaffe. 

 For et vakkert syn, her var vi helt alene, midt på vidda

Videre gikk turen i slak nedoverbakke og solen tittet frem fra skyene. Vi trakk hettene av hodene og kunne nyte mer av den fantastiske turen og naturen. Det var umulig å se hvor vidda startet og sluttet, og jeg måtte stoppe for å ta noen bilder og lot morfar og farfar gå videre. For et vakkert syn, her var vi helt alene, midt på vidda.

Etter 25 kilometer på ski hadde vinden nesten løyet helt da vi ankom Ravnastua Fjellstue som var et stopp på vei mot Karasjok. Noe av det første som møtte oss på fjellstuen var et hundespann. Vi hadde jo fått ha med oss trekkhunden Cabo på turen og den fremste tispa i hundespannet hadde løpetid - så hun ville hilse på han. Dette skapte fullt kaos og vi måtte hjelpe hundespannet å komme seg videre. Det var gøy å få oppleve det også. 

Skilt viser ulike retninger på Finnmarksvidda

På denne fjellstuen ble vi servert god middag og vafler med multer til dessert. Det var tross alt den nasjonale vaffeldagen, 25. mars. Etter middag dro verten frem trekkspillet og skapte god stemning i hytta, og datteren hans hadde også kommet opp og fortalte historien bak fjellstuen som hadde tilhørt familien i mange generasjoner. Både hun og hennes lille datter var kledd i flotte samiske drakter. 

Dag 5 - siste etappe til Karasjok

Siste dagen var det endelig strålende sol og nå var det bare sjarmøretappen igjen. Vi nøt turen i slake bakker nedover gjennom mye bjørkeskog og rypeterreng, men før vi hadde gått en mil møtte vi på noen bratte utforkjøringer. 

Morfar hadde stive drag til pulken og gjorde det han kunne for å ikke få for høy fart i det han rant nedover bakkene. Farfar og jeg hadde kun tau-drag og valgte å sitte på pulkene nedover. Morfar rant først og jeg sist, da jeg kom ned til bakkens ende så jeg farfar ligge på bakken rett etter en dump i scootersporet. Morfar hadde visst også falt samme plass, men kom seg akkurat ut av løypa i det farfar kom susende nedover - heldigvis var de begge uskadd. 

Vi hadde rent ned ganske mange høydemeter og kommet ned i furuskogen da vi møtte vi på bilveien. Denne går fra Karasjok til Alta og Kautokeino og det er her de fleste som krysser Finnmarksvidda avslutter turen sin, i Assebakti. Men vi skulle gå ytterligere 4 kilometer, og de kilometerne skulle vi gå på elva, Karasjokha, som var frosset og dekket av snø. 

«Vi har ca. 1 time igjen» sa jeg til bestefedrene mine og de tok kanskje litt lett på dette. På elven var det et monotont og kjedelig terreng, men det var lunt og varmt med påskesola i ryggen. Bestefedrene mine ble mer og mer slitne, og spurte hver gang vi så bebyggelse om vi var fremme. Etter nøyaktig en time hørte vi en støy av hundelyder og det var en god lyd for målet vårt var nemlig Engholm Husky. Vi måtte ta av oss skiene for å komme oss opp den bratte elvekanten og gikk et lite stykke innover furuskogen til lyden fra hundene. Morfar hadde på dette tidspunktet fått betennelse på undersiden av foten, og hadde store smerter. Farfar hadde nok tenkt at vi skulle være fremme en stund før og var tydelig sliten da vi kom frem. Da vi fikk øye på Engholm Husky liggende idyllisk til i skogen var vi alle tre glade for å endelig være fremme, og fornøyde med oss selv etter en nydelig tur over vidda. 

Siste stopp på turen - Engholm husky

Karen Kyllesø (17), morfar Leif Emil Egeland (74) og farfar Kristian Vik Kyllesø (76) er strålende fornøyd med turen og opplevelsene underveis.

Det var litt dumt at vi ikke fikk sovet en eneste natt i telt, men ellers har vi hatt en fantastisk tur og opplevd ting på vidda som vi ikke ville ha fått om vi hadde brukt alle dagene på å gå langt på ski. Med litt ulike vondter den siste dagen for bestefedrene mine, tenker jeg at dette også kanskje var den beste måten for å få gjennomført turen. Jeg er absolutt fornøyd og vi har sammen klart målet, samt at vi har oppnådd en stor grad av mestringsfølelse og turglede. Teltnatten tar vi nok igjen i Sirdalsheiene neste vinter. Jeg har også fått en god erfaring som turleder, noe jeg tror ville komme godt med på fremtidige turer. 

Morfar og farfar sine tanker om turen 

For morfar, Leif Emil Egeland var dette en drøm som gikk i oppfyllelse. 

- Jeg har virkelig fått oppleve det å krysse Finnmarksvidda på ski, og vi opplevde jo så mye mer. Tross noen endringer i de opprinnelige planene, så har det vært en fantastisk tur. Vi har fått fantastiske naturopplevelser med hvite, luftige vidder, og ryper flyvende rundt oss. Vi har også fått oppleve samisk kultur, og en av de største opplevelsene jeg hadde var kanskje det å få være med på å sette garn under isen, sier morfar. 

Farfar, Kristian Vik Kyllesø syns turen har vært veldig fin, selv om den ikke ble helt som vi hadde planlagt. 

- Jeg tror på ingen måte at opplevelsen av turen har blitt noe dårligere på grunn av endringene. Værforholdene gjorde at vi måtte fraktes på scooter en del av turen, og at vi ikke fikk sovet i telt. Men de tre dagene vi fikk inne på Mollisjok midt på vidda har absolutt gitt vel så mange fantastiske opplevelser, forteller farfar. 

Prøv Medox gratis i 30 dager!

Cookies

MedPalett AS bruker cookies for at nettstedet skal fungere best mulig, for å analysere trafikken på vårt nettsted og for å tilpasse innhold og annonser. Vi samler inn informasjon om hvordan du bruker nettstedet og kan dele det med våre samarbeidspartnere for å vise relevante annonser når du besøker andre nettsteder. Du kan styre bruken av cookies i innstillingene i din webleser. Les mer om hvordan vi bruker cookies her. Ved å fortsette å bruke nettsiden samtykker du i bruken av cookies.