Fakta

Antocyaner er ekstra virkningsfulle antioksidanter som gir planter og bær den blå fargen, samtidig som de utgjør plantenes immunsystem. Antocyaner har i internasjonal forskning vist seg å ha helsefremmende egenskaper og er blant de mest effektive antioksidantene vi kjenner til.

Hva er antocyaner?

Ordet antocyaner kommer av ”anto” som betyr plante og ”cyan” som betyr blå, og er det som gir blant annet blåbær, solbær, aroniabær, bjørnebær og jordbær sine vakre farger. Antocyanene er fargestoffet (rød, blå og lilla) hos mange vekster og finnes oppløst i vesken ("cellesaften") i vakuolene. De gir plantens blomster, blad og frukt farge, som for eksempel kornblomst og roser, og det er også antocyaner som farger høstens blader røde når det grønne klorofyllet er brutt ned (de gule fargene forårsakes hovedsakelig av karotenoider). Antocyaner finnes også i blåbær, solbær, blodappelsin og vindruer (det er antocyaner som gir rødvin den fine fargen). 

Blått er flott – antocyaner fascinerer forskerne

Blå er ikke bare en vakker farge, men spiller også en helt unik rolle i naturen. Det blå fargeemnet, først og fremst i bær, er spesielle antioksidanter kalt antocyaner, som fascinerer forskere og som kan bidra til at du beskytter cellene dine mot oksidativt stress.
 

Alle farger påvirker oss på forskjellig måte. Blått gir følelsen av tilfredsstillelse, ro, stabilitet, harmoni, tillit, trygghet og lojalitet mer enn noen annen farge. Det er nemlig noe helt spesielt med den blå fargen, som sammen med lilla og rød, utgjør fargestoffet antocyaner i naturen.

Antocyaner fungerer som vekstenes eget immunsystem og har i tillegg helsefremmende egenskaper for oss mennesker. Fargestoffet er nemlig et av de spesielle antioksidantene som finnes i naturen. Visste du at det er antocyaner som farger løvet rødt om høsten? 

Gir høsten sine vakre farger

Du husker sikkert fra skolebenken at det er klorofyll som gir bladene på trærne den herlige, grønne fargen på sommeren. Men bladene består faktisk av flere fargepigmenter enn klorofyll, som gult (karoten) og rødt (antocyaner). Det er når fotosyntesen stopper på høsten at klorofyllet brytes ned og de andre fargene blir synlige.

Noen tresorter får de gule og oransje høstfargene, mens andre bare får brune og tørre blader før de faller ned på bakken. Hos visse andre sorter er det kjemiske prosesser som gjør at fargene går fra gult til rødt til blått. Hvorfor dette skjer er det ingen som vet og det fascinerer forskere over hele verden.
Noe som er helt sikkert er at høsten er på sitt fineste når det er høye temperaturer og mye sol på dagtid fulgt av kalde netter. Det fremmer produksjonen av antocyaner som gir løvet den røde og mørkelilla fargen.
Men antocyaner gir ikke bare naturen vakre farger, de er også nyttige for helsen vår. Denne rene plantekraften finner du i MEDOX®-kapslene.

Det er viktig med en allsidig og balansert kost, samt sunn livsstil.

Av de fem sansene, syn, hørsel, smak, lukt og følelse, er synet viktigst. To tredjedeler av all informasjon som kommer til hjernen havner der ved hjelp av øynene.

Å se seg rundt

Lyset treffer først den klare, runde og buede hornhinnen (kornea) og passerer så åpningen, pupilllen, som sitter i midten av den tynne regnbuehinnen (iris). Pupillen kan utvides eller trekkes sammen av to muskler. En linse ligger bakom iris i pupillen og bryter sammen med hornhinnen lyset til netthinnen (retina), som kler øyets innside og skaper et klart bilde. Netthinnen har 130 millioner lysfølsomme celler som lager nervesignaler når de treffes av lyset. Deretter sendes disse signalene via synsnerven inn til hjernen. Bildet som produseres på netthinnen er opp ned (som i et kamera), men hjernen tolker det som rett vei.

Celler som ser. Netthinnen har to typer lysfølsomme celler, staver og tapper. Stavene er mest lysfølsomme og viktige for mørkesynet, mens tappene formidler farge og krever mer lys.

Lys og mørk. Regnbuehinnen regulerer pupillens størrelse. For å hindre at netthinnen skades når den utsettes for sterkt lys krymper pupillen, men utvides ved svakere lys for å la mer lys komme inn i øyet.

Gråtkvalt. Hver gang du blinker med øynene smøres øyet med tårevæske for å holde det fuktig og for å vaske vekk støv og bakterier. Tårevæsken kommer fra tårekjertelen som sitter under øyehulens tak. Den tømmer seg gjennom tårekanalen til nesen. Det er derfor man ofte må snyte seg når man gråter.

Hvitøyet. Mellom linsen og netthinnen fylles øyets bakre del av en geléaktig væske som består av 90% vann. Den gir støtte til netthinnen og beholder øyets form. Den sterke og seige netthinnen (sklera), som vi også kaller for hvitøyet; er hvit, millimeter tykk og beskytter øyets indre deler. De seks øyemusklene har ansvar for øyets bevegelser.

Øyets ulike deler og deres normale funksjon

La oss se på øyets deler mer i detalj. Øyet er et lite, men nokså viktig organ som inneholder mange ulike deler som skal virke sammen på en spesiell måte for at man skal kunne se og tolke omgivelsenes synsinntrykk. Her kan du lese mer om øyets ulike deler mer i detalj og deres normale funksjon.

Bindehinnen. Det er slimhinnen som bekler øyelokkets innside og øyeeplets forside fremover til hornhinnen. Slimhinnen er tynn og fuktig og gjør at øyets hvite del, sclera og øyelokkenes bakside lett kan gli mot hverandre ved blunking.

Hornhinnen. Det er en gjennomsiktig hinne som sitter ytterst på øyet fremfor pupillen og regnbuehinnen. Den slipper inn og bryter lyset og kalles for øyets "vindu".

Regnbuehinnen– iris.Sentralt i regnbuehinnen er det en åpning, pupillen, som slipper lysstrålene inn i øyets indre. Alle deler av uvea har stort innhold av celler som danner melanin, og det er disse melaninholdige cellene som begrenser lysspredningen inne i øyet. Regnbuehinnen gir øyet dets farge.

Pupillen. Pupillen er den runde åpningen midt i øyets regnbuehinne der lyset slipper igjennom inn mot netthinnen. Pupillestørrelsen varierer med belysningsintensiteten; i sterkt lys er pupillen liten, i mørke utvider den seg. Regnbuehinnen har således den viktige funksjon å være øyets blender.

Linsen. Linsen er et gjennomsiktig, bikonvekst legeme som ligger inne i øyet, bak regnbuehinnen og pupillen og foran glasslegemet. Linsen inngår sammen med hornhinnen i øyets lysbrytende system.

Fremre kammer. Det er området mellom hornhinnen, regnbuehinnen og linsen. Det inneholder kammervann som holder øyet utspilt og utgjør en del av øyets optiske system. Kammervannet leverer oksygen og næringsstoffer til linsen og hornhinnens bakre del, samtidig som det fjerner avfallsstoffer og eventuelle betennelsesprodukter fra de samme områdene.

Glasslegemet. Glasslegemet er en seig, gelelignende væske som fyller øyet.

Netthinne– retina. Netthinnen kler de bakerste tre firedeler av øyeeplets innside. I netthinnens ytre del ligger pigmentet og sansecellene, med sine tapper og staver, som omvandler lys til bilde - øyets "film". Stavene er mest lyssensitive og brukes når man skal se i mørket, men de kan ikke skille mellom ulike farger. Tappene er mest fargefølsomme og brukes når det er nok lys. Det finnes tapper for blått, grønt og rødt. Fargeblindhet skyldes som oftest brudd på enten grønne eller røde tapper.

Gule flekken – macula. Den gule flekken er en liten grop i netthinnen der du har tettest med synsceller og ser skarpest. Hos eldre mennesker kan det av og til opptre aldersforandringer i den gule flekken, maculadegenerasjon, noe som kan medføre at lesesynet går tapt.

Årehinnen. Årehinnen inneholder rikelig med blodårer og forsyner deler av netthinnen med syre og næring.

Senehinne – sclera. Sclera, navnet på øyets senehinne, synlig som «det hvite i øyet».

Synsnervepapill. Sted i øyets bakre del hvor synsnerven forlater øyeeplet. Det er en blind flekk i synsfeltet ettersom området mangler synsceller.

Synsnerven. Transporterer alle synsinntrykk fra netthinnen i form av nerveimpuler til hjernen.

Øyemusklene. Øyet omgis av 6 små øyemuskler, som ved hjelp av sammentrekninger gjør at vi kan bevege på øyet. Musklene styres av 3 hjernenerver.

Øyelokk og tårevæske. Øynene ligger beskyttet i øyehulene, men de beskyttes også av øyelokkene. Øyelokkene er dekt med hud på utsiden, og slimhinne på innsiden. Slimhinnene og hornhinnen holdes fuktig av tårevæske som skyller over øyet når man blunker og holder hornhinnen fri fra støv og andre partikler som finnes i luften, samt beskytter hornhinnen mot uttørking.

Blåbær bidrar til øyets normale funksjon

Med ovennevnte som bakgrunn forstår man at øyets normale funksjon er komplisert og krever at man tar vare så seg selv med nok inntak av næringsstoffer, trening og hvile. Våre øyne utsettes for stor belastning all tid vi bruker foran skjerm, om det er PC, TV eller mobil, samt vi er mye inne i tørr luft som fører til anstrengte øyne.

Alder påvirker også ulike funksjoner i øyet. Hva vi spiser påvirker synet og øyehelsen både direkte og indirekte. Det har blitt gjort mye internasjonal forskning på hvilke næringsstoffer som er viktige for synet, og det anbefales at man får i seg tilstrekkelige med vitaminer, mineraler og antioksidanter. Bær, frukt og grønt er kjent som viktige kilder til naturlige antioksidanter og antocyaner. Blåbær har vist seg å ha et høyt innhold av dette – og spesielt de nordiske, viltvoksende blåbærene som farger både munn og fingrer lilla. Derfor er blåbær gull verdt for synet.

Medox er et kosttilskudd som inneholder antocyaner fra blåbær og solbær, som fungerer som naturlige antioksidanter. Disse har vist seg å beskytte våre celler mot oksidativt stress. Likeså bidrar blåbær og antocyaner til øyets normale funksjon, samt bidrar til normal perifer blodsirkulasjon.

Det er viktig med en allsidig og balansert kost, samt sunn livsstil.

Flavonoider er ikke næringsstoff på samme måte som vitaminer og mineraler, men ser ut til å ha noe av den samme virkningen som vitamin C og E når det kommer til å beskytte cellene våre mot skader. Her kan du lese mer om hva flavonoider er.

Flavonoider er en gruppe fenolforbindelser som finnes i de fleste planter. Det finnes mer enn 4500 ulike flavonoider som er kjent, og det pågår stadig ny forskning på disse stoffene. De mest kjente typene av flavonoidene er quercetin, kaempferol, naringenin og katekiner. Antocyaner er også en delgruppe, som har ulike funksjoner, blant annet å gi farge på blomster og frukt, tiltrekke dyr som sprer pollen og frø, og beskyttelse mot beiting.

Litt historie om flavonoider

Flavonoider sin virkning på mennesker ble for første gang omtalt på 1930-tallet. Det var da den ungarske fysiologen og nobelprisvinneren Albert Szent-Györgyi oppdaget at det fantes plantestoffer som hadde lignende virkning som vitamin C i å motvirke blødninger på grunn av skjørbuk.

De nyoppdagede stoffene gikk under navnet P-vitamin eller bioflavonoider lenge etter dette, men etter en del år ble det klart at det slett ikke dreide seg om noe vitamin. Deretter dalte interessen for flavonoidene, men fikk igjen økende oppmerksomhet utover 1990-tallet fra en rekke forskere rundt om i verden.

Flavonoider i kosten

Normalt får vi i oss opptil 650 milligram flavonoider fra maten hver eneste dag. Omtrent 70 prosent av flavonoider i kosten kommer fra drikkevarer og frukt. De viktigste kildene ser ut til å være te, epler og løk, men også grønnkål, brokkoli, stangselleri, sitrusfrukter, blåbær og andre bær, urter og krydder har et tilstrekkelig innhold.

Flavonoidene finnes i den ytre delen av frukten eller grønnsaken, og sitter ofte i og rett under skallet. Dersom du skreller epler halverer du antioksidantinnholdet da det fjernes med skallet. Det samme gjelder den hvite hinnen rundt appelsinbåten. Innholdet kan også variere etter hvor moden frukten er, og hvordan den har blitt dyrket og oppbevart.

Bearbeidede matvarer kan inneholde mindre mengder enn ikke-bearbeidet mat. Flavonoider er følsomme for varme, og for å bevare dem under matlaging kan det være lurt å redusere koke- og steketid, samt unngå for høy temperatur. Oppkuttede grønnsaker kan også tape flavonoider til kokevannet.

Flavonoider i folkemedisin  

Fra gammelt av har planter med høyt innhold av flavonoider blitt benyttet i folkemedisin mot en rekke forskjellige lidelser. Innunder dette kommer betennelser, allergier, hodepine og forkjølelse. I Østen er grønn te en av de viktigste flavonoidkildene, og er mye benyttet mot ulike sykdommer.  

I Norge har spesielt propolis blitt brukt som naturmedisin. Det er et stoff som biene lager, og kilden til propolis er hovedsakelig det vokslignende sjiktet på bladknopper.

Å tenke på hva man spiser, både før og etter trening, kan ha mye å si for fremgangen og om du får maksimalt utbytte av treningen. Mange tror at kosttilskudd er nødvendig når man trener, men er det virkelig det? Dette bør du vite om kosttilskudd og trening.

De fleste har et mål med trening, og dette er gjerne forskjellig fra person til person. Mens noen ønsker å få bedre kondisjon, vil andre slanke seg eller bygge muskelmasse. I utgangspunktet er det slik at vi ikke har behov for kosttilskudd, da det er mulig å få i seg de nødvendige næringsstoffene gjennom kostholdet. Men av enkelte årsaker kan det være vanskelig å få i seg tilstrekkelige mengde gjennom maten, og da kan kosttilskudd være et godt supplement til kosten.

Slik unngår du behov for kosttilskudd når du trener

Uansett hva som er målet ditt med treningen, er mat og drikke drivstoffet for å få maksimalt utbytte av en treningsøkt. Både før og etter trening er det lurt å tenke litt ekstra på hva du putter i deg. Her får du noen tips:

• Unngå tunge måltider med høyt fett-, protein- og fiberinnhold før trening, da det kan gi magesmerter, kvalme, hold og sure oppstøt under treningsøkten.
• Nok væske før trening er viktig, men unngå drikke med stort sukkerinnhold. Det kan gi høyt blodsukker kort tid etter inntak, men innen du starter treningsøkten kan blodsukkeret ha sunket til under det normale, og du vil føle deg trøtt og sliten.
• Trener du lenger enn en halvtime bør du også drikke under trening. Da er hyppige og små inntak mer effektive enn få og store. Væske er også med på å korte ned restitusjonsprosessen etter trening.
• Etter styrketrening og langvarig utholdenhetstrening med høy intensitet kan proteininntak og karbohydrater påvirke restitusjonen.

Trening og antioksidanter

Det stemmer at trening fører til høyere oksidering og en økning av frie radikaler, men dette er ikke nødvendigvis noe negativt. Ifølge forskning ser det ut til at oksidativt stress som følge av trening, kan fremme både vekttap og insulinsensitivitet, og trolig også redusere risiko for enkelte diagnoser.

For å få best nytte av antioksidanter handler det ikke om å ha mest mulig mengde, men å få i seg flest mulig typer av dem.    

Viktige vitaminer for trening

Under trening kan du ha behov for et økt tilskudd av enkelte næringsstoffer, og hvilke disse er avhenger av kostholdet ditt generelt, forutsetninger og målsetning. Dette er tre næringsstoffer som er viktige å få i seg når du trener:

• Vitamin D: Vitamin D er blant annet viktig for opptak av kalsium i tarmen, styrker immunsystemet, gjør blodårer mer elastiske og øker prestasjonsevnen. Internasjonal forskning tyder på at inntaket av vitamin D burde være på minimum 10 mikrogram per dag for voksne.
• Vitamin K: Vitamin K spiller en viktig rolle for deg som trener. Det er blant annet viktig for at blodet vårt skal koagulere, samtidig som det også stimulerer til beinoppbyggelse. Vitamin K1 finner du i grønne bladgrønnsaker som kål, brokkoli og spinat, mens K2 dannes i tarmen gjennom tarmbakteriene, og finnes i fermentert og gjæret mat.  
• Omega 3: Kroppen klarer ikke å produsere de essensielle Omega 3-fettsyrene, og trenger derfor tilførsel gjennom kosthold eller kosttilskudd. Omega 3 er godt for hjerne, hjertet og huden, samtidig som det hjelper med å øke fettforbrenning og nydannelse av muskler. Å spise fisk to til tre ganger i uken, kan dekke behovet for Omega 3.  

Det er helt vanlig å være syk i blant, og immunsystemet vårt har godt av å jobbe litt, men mange tar det for gitt. Det er viktig å ta vare på kroppens forsvarsmekanisme mot bakterier og virus. Slik får du bedre immunsystem.

Er du ofte forkjølet, har influensa, merker mye tretthet eller har plager i sener og ledd, kan det være et symptom på et nedsatt immunsystem. Det kan påvirkes av både psykiske og fysiske faktorer, og kan komme fra mange kilder. Det er viktig å holde immunsystemet på topp – hele året.

Godt immunsystem er viktig  

Immunsystemet er kroppens komplekse og intelligente forsvarssystem som beskytter oss fra å bli syke. Det bekjemper inntrengere i kroppen vår, som bakterier, virus, sopp og parasitter, i tillegg til at det gjenkjenner disse inntrengerne til neste gang de angriper kroppen vår.

Et nedsatt immunsystem vil ikke kunne gjøre jobben sin, og uten samme effektivitet i forsvaret blir kroppen utsatt for en rekke forskjellige sykdommer. Det er flere grunner til at immunsystemet blir svekket: Noen ganger starter det i ung alder, og andre ganger når man blir eldre.

Mangel på søvn og hvile, en stressende hverdag, mangel på nødvendige næringsstoffer, overdrevet inntak av alkohol, sigaretter og rusmidler, samt bivirkninger av medisiner og behandlinger til spesifikke sykdommer er blant de vanligste årsakene til nedsatt immunsystem.

Tips til bedre immunsystem

1. Variert og balansert kosthold: Spis mer frukt og grønt. Det er nemlig ikke uten grunn at Helsedirektoratet anbefaler fem om dagen. Ved å tilføre disse vitaminbombene og antioksidantene som bekjemper frie radikaler i kroppen, kan du påvirke helsen i en positiv retning. Antioksidanter vil hjelpe med å holde deg friskere og kan bidra til et bedre immunsystem.

2. Nok søvn og hvile: Er kroppen i konstant høygir, blir den utslitt og det vil tære på immunsystemet. Når du sover går kroppen i hvilemodus. Den jobber på et minimalt nivå og bruker kun energi til livsnødvendige funksjoner. Når kroppen hviler, jobber den også med å reparere seg selv.

3. Lytt til kroppen: Med en stressende hverdag kan du fort bli sliten og oppleve hodepine. Om du trener mye eller belaster kroppen feil, kan du oppleve plager. Dette betyr ikke at du er syk, men at kroppen bare gir et signal om at du må roe ned litt – og det bør du lytte til.  

4. Dropp alkohol og røyk: Tobakk og alkohol har konsekvenser på helsen generelt, ikke bare immunsystemet. Inntaket bør begrenses, og om mulig, kuttes helt ut. Drikk vann som skyller systemet og gjør det lettere for immunsystemet å gjøre jobben sin.

5. Mosjon: Det er dessverre ikke mulig å komme utenom fysisk aktivitet. Når du trener kvitter kroppen seg med slaggstoffer, og på den måten styrkes sirkulasjonen. Samtidig får kroppen bedre tilførsel av næringsstoffer og oksygen. En kombinasjon av mosjon og riktig kosthold bidrar til å bedre immunsystemet.

De runde, små bærene er ikke bare kjempegode, men de er også stappfulle av sunne næringsstoffer. Å spise blåbær er godt og har utallige helsefordeler. Her kan du lese om hva blåbær kan gjøre for helsen din.

Blåbær inneholder mye antioksidanter, og i 2014 ble de deilige bærene kåret av norske ernæringseksperter til en av de fem sunneste matvarene du kan spise.  

Blåbær er bra for synet

Det har lenge vært kjent at blåbær er sunt for synet. I Japan er de små bærene til og med kjent som “synets frukt” på grunn av sine fordeler for øynene. Studier viser at blåbær kan hindre synstap som følge av aldring, forbedre nattsyn og gi øynene evnen til å tilpasse seg forskjellige lysnivåer.

Blåbær kan bryte ned fettceller i kroppen

Blåbærene er både fett- og kalorifattige, og sjansene er der for at blåbær kan bidra til å redusere sjansen for at fettvev dannes i kroppen. Det mener i hvert fall en studie utført av Texas Woman’s University. I studien fremkommer det at polyfenoler kan kutte fettceller i kroppen med omtrent 73 prosent. Selv den laveste dosen kuttet antall fettceller med 27 prosent. Det er verdt å få med seg at testene ble utført på mus, og at de ønsker å teste på mennesker, men ønsker å forsikre seg først at det ikke er noen skadelige bivirkninger.

Blåbær hjelper mot forstoppelse

Blåbær er ikke bare fulle av antioksidanter. De små bærene har også mye fiber som får fart på fordøyelsen. Neste gang du opplever å ha en treg eller forstoppet mage, bør du spise blåbær. Merk deg at dette kun gjelder friske eller tinte blåbær. Tørkede bær vil bremse fordøyelsen.

Blåbær er bra for hjertet

På grunn av det høyet innholdet av antocyaner i blåbær, har studier vist at blåbær kan være med å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. En av studiene ble utført på Harvard Universitet i 2012, og viser at kvinner som regelmessig spiser blåbær har 34 prosent mindre sannsynlighet for å få hjerteinfarkt enn kvinner som spiser bærene sjeldent.  

Forskningen fokuserte på kvinner, unge og middelaldrende, men det er antatt at den positive effekten gjelder menn og kvinner, både yngre og eldre. De som har størst utbytte av blåbærene spiser omtrent en halv kopp med bær flere enn tre ganger i uken. Studiens forfatter Dr. Eric Rimm understreker også at jo tidligere man begynner med å spise blåbær, desto bedre helseutbytte får man.

Frie radikaler dannes naturlig i kroppen vår, men kan også dannes av andre årsaker. Dette bør du vite om frie radikaler.

Om en binding i en kjemisk forbindelse spaltes i to, kalles hver av delene for radikaler. Dersom de to delene kan eksistere hver for seg, blir de kalt for frie radikaler. Denne spaltingen til et fritt radikal kan skje på ulike måter, men de vanligste metodene er ved bestråling med ultrafiolett lys, ved kraftig oppvarming eller ved en kjemisk reaksjon.

Hva er frie radikaler?

Frie radikaler er atomer eller molekyler som mitokondriene i cellene lager når de skal produsere energi. Ettersom et fritt radikal ikke inngår i en kjemisk binding eller sitter i par med et annet elektron, står det fritt til å reagere med andre molekyler – noe det også vil prøve på.

I løpet av reaktiviteten vil radikalet prøve å stjele et elektron fra et annet molekyl. Skjer det, vil det da danne et nytt radikal som igjen gjør det samme – og slik fortsetter prosessen. På denne måten dannes det en kjede av reaksjoner som flytter elektroner. Denne kjeden er viktig for energitransport i celler, men det er viktig at prosessen kontrolleres så de ikke forårsaker skade.

Frie radikaler kan gjøre skade

Ifølge biologen Bruce Ames ved Berkley blir hver celle i kroppen vår angrepet av frie radikaler opptil 10 000 ganger per døgn. Og kroppen vår klarer seg fint med et visst nivå av frie radikaler, for de gjør ikke bare ugagn i kroppen vår. Blant annet bruker hvite blodlegemer frie radikaler til å drepe bakterier og virusinfiserte celler. Enkelte enzymer i leveren bruker dem også til å gjøre kjemiske stoffer mindre giftige.  

Men dersom det blir for mye frie radikaler i kroppen kan de skade cellene våre. Blant annet kan de skade arvestoffet vårt, DNA, slik at det dannes mutasjoner. Blir det mange nok av dem, kan det gi alvorlige sykdommer.

I tillegg til at kroppen lager frie radikaler selv, utsettes kroppen vår for spesielt mye av dem ved luftforurensning, stråling og soling, stress, hard trening, overopphetet fett og olje, og ved angrep av bakterier og virus. Dette medfører oksidativt stress, som vil si at kroppen vår danner mer frie radikaler enn den klarer å nøytralisere.

Forsvaret mot frie radikaler

Kroppen vår har et forsvarssystem mot frie radikaler. Det er en gruppe organiske substanser, kjent som antioksidanter. Ordet betyr "mot oksidasjon", og er molekyler som er villige til å oppgi sine elektroner til frie radikaler. Da brytes den kjeden med reaktive frie radikaler, og cellene våre beskyttes mot angrep fra disse.

Deler du en frukt i to og lar den ligge på kjøkkenbenken, vil det etter hvert bli brunt. Dette skjer med cellene i kroppen vår, og er kjent som oksidasjon. Dette bør du vite om den kjemiske prosessen.

Opprinnelig var oksidasjon en kjemisk reaksjon mellom et stoff og oksygen. Det var det den franske kjemikern Antoine Laurent Lavoisier som oppdaget. I dag omfatter definisjonen langt flere reaksjoner.

Vi kan definere oksidasjon som en kjemisk reaksjon, der elektroner blir overført fra friske molekyler og over til andre, oksiderende stoffer. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som i verste fall kan gi konsekvenser i form av at cellene våre skades.

Forklaring av oksidasjon

En lengre forklaring på oksidasjon er at det er samspillet mellom oksygenmolekyler og forskjellige stoffer de har kontakt med. Det kan være alt fra levende vev til metall. Det er her eksempelet med frukten kommer inn – et eple som skjæres i to blir brunt. Andre eksempler er at en kobbermynt plutselig blir grønn, eller at en sykkel blir rusten.

Et atom eller et ion blir oksidert når det gir fra seg en eller flere elektroner. Det vil si at ladningen øker. Det motsatte av oksidasjon er reduksjon, og det skjer samtidig i en kjemisk reaksjon. Det ene stoffer gir fra seg elektroner, mens det andre tar til seg.

Fordeler og ulemper med oksidasjon

Til tross for at vi har nevnt at frukt blir brunt og at metall ruster, er det ikke bare negative konsekvenser med oksidasjon. I kroppen vår blir frie radikaler som fører til oksidasjon, brukt av hvite blodlegemer til å drepe bakterier og virusinfiserte celler. Det kommer også til nytte når enkelte enzymer i leveren skal gjøre kjemiske stoffer mindre giftige.  

Men det er viktig å huske at kroppen kun kan klare seg fint med et visst nivå, og selv om det er en naturlig prosess, kan for mye oksidasjon ha negative effekter på helsen og cellene våre. Av den grunn har levende organismer komplekse systemer satt sammen av ulike typer antioksidanter.

Antioksidanter beskytter mot oksidasjon

Antioksidanter motvirker nemlig oksidasjon ved blant annet å la seg selv oksidere, for å beskytte andre molekyler. Kroppen vår klarer å produsere noen antioksidanter selv, mens andre må tilføres gjennom kostholdet.

Du har helt sikkert hørt mye om antioksidanter, men vet du hva det egentlig er? Her har vi samlet nyttige fakta om antioksidanter.

Antioksidanter er kjemiske stoffer som kan motvirke den skadelige effekten av frie radikaler, redusere oksidativt stress og beskytter cellene våre.

Frie radikaler produseres i kroppen:

• Når oksygen forbrennes under stoffomsetningen i kroppen. I alle celler som blir utsatt for oksygen, vil det dannes frie radikaler som kan føre til oksidativt stress. Disse frie radikalene kan dannes i cellenes mitokondrier, cellemembraner, cystol som er cellesaft, og andre organeller.

• Ved påvirkning utenfra i form av ultrafiolett lys, ioniserende stråling, varmesjokk, sigarettrøyking og enkelte legemidler.

Antioksidanter i kroppen

• Både organiske og uorganiske stoffer kan virke som antioksidanter i kroppen. Fenolsyrer fra planteriket og sporstoffet selen som opptas av kornet fra jordsmonnet, er eksempler på dette.  

• Kroppen kan selv produsere antioksidanter som er viktige for blant annet utskilling av avfallsstoffer og miljøgifter. Eksempler på antioksidanter kroppen lager selv er glutation, katalase, ubikinon og superoksid dismutase.

• Antioksidantforsvaret i kroppen består av enzymsystemer i cellene og organene. Leverens enzym er det viktigste i produksjonen av antioksidanter og utskilling av avfallsstoffer og miljøgifter.

• Antioksidantene i kroppen forsøker å hindre dannelsen av frie radikaler, fjerner dem før de kan gjøre skade, reparerer skader dersom de oppstår, fjerne skadde molekyler og motvirke mutasjoner. Celler med skadet arvestoff er kjent som mutasjoner, og dersom de deler og formerer seg kan det utvikles til alvorlige sykdommer.

Tilførsel av antioksidanter

• Til tross for at kroppen klarer å produsere antioksidanter selv, trenger den også tilførsel gjennom kosten som bidrar til å motvirke skadelig oksidasjon i kroppen. Plantestoffer og mikronæring kan stimulere leveren til å produsere mer egne antioksidanter.

Det finnes mange kjente antioksidanter og forskning oppdager nye hele tiden. Ikke alle er like virkningsfulle. Dette er antioksidantene du får i deg gjennom kostholdet.

Antioksidanter er viktige for kroppen vår da de motvirker celleskader fra frie radikaler, og det er slik at alle celler, organer og vevsvæsker trenger beskyttelse mot skadelig oksidasjon. Det finnes flere typer former og grupperinger for antioksidanter. Blant annet karotenoider, som det finnes mer enn 1000 identifiserte varianter av, og plantefenolene med mer enn 8000 forskjellige isolert. Andre typer er vitaminer, peptider, enzymer og proteiner.

Antioksidanter i grønnsaker

Mengden av antioksidanter i grønnsaker varierer mye. I de som inneholder mest, er det omtrent 4000 ganger mer antioksidanter enn i de som inneholder minst. Nederst på listen finner vi grønnsaker som hvitkål, squash, fennikel, mandelgresskar og agurk.

Av de grønnsakene som inneholder mest, er det grønnkål som ligger på topp, sammen med rødkål, paprika, rosenkål, spinat, persille, artisjokk og chilipepper. Blant rotgrønnsaker er det rødbeter som har mest antioksidanter. Det kan også lønne seg å velge blåpoteter som inneholder nesten ti ganger mer antioksidanter enn vanlige, hvite poteter.

Antioksidantmengden henger sammen med farge – jo sterkere og mer farge en frukt eller grønnsak har, desto mer antioksidanter inneholder den. Det er antocyaner, som er en type antioksidanter, som gjør at planene får fargen de har.

Antioksidanter i frukt og bær

Bær inneholder masse antioksidanter. Her det bare å velge: Blåbær, solbær, nyper, kirsebær, bjørnebær, ville jordbær, tyttebær og krekling har et høyt innhold. Blant frukten har granateple høye konsentrasjoner antioksidanter. Sitrusfrukter er også et godt valg, i tillegg til druer, plommer, ananas, dadler og kiwi.  

Pærer og meloner er blant de fruktsortene som inneholder minst antioksidanter.  

Antioksidanter i nøtter, frø og tørket frukt  

Liker du tørket frukt, er det aprikos og plommer som inneholder mest antioksidanter. Blant nøtter er det valnøtter og solsikkefrø som kommer best ut. De med minst innhold av antioksidanter er hasselnøtter, mandler og cashewnøtter.

Begrepet “nutraceutical” brukes til å beskrive et produkt som er hentet fra matkilder og har ekstra gunstige helsefordeler, i tillegg til den grunnleggende næringsverdien som finnes i matvarene. Vi skal se litt nærmere på nutraceuticals.

Det engelske begrepet kombinerer to ord: “Nutrient” og “pharmaceutical”, som oversatt på norsk betyr næringsstoff, altså en nærende matkomponent, og farmasøytisk, altså et medisinsk legemiddel. Navnet ble først benyttet av Stephen DeFelice i 1989. Han var grunnlegger og leder av en amerikansk stiftelse for innovasjon i medisin.

Den greske legen Hippokrates, også kjent som «legekunstens far», sa “la maten være din medisin”. Dette er deler av filosofien bak nutraceuticals, der det er fokus på å forebygge. Det forskes stadig på hvilken rolle nutraceuticals har for både forbrukere, helsepersonell, matprodusenter og distributører.

Ulike kategorier av nutraceuticals

Nutraceuticals kan deles inn i ulike kategorier på grunnlag av deres naturlige kilder, kjemiske sammensetning og farmakologiske forhold. Ofte deles de inn i følgende grupper: Kosttilskudd, funksjonell mat, medisinsk mat og farmasøytiske produkter.

Et kosttilskudd representerer et produkt som inneholder næringsstoffer fra matvarer, og er ofte konsentrert i væske, kapsel, pulver eller pilleform. Funksjonell mat er en kategori som inkluderer hele matvarer og forsterkede, berikede eller forbedrede kostholdskomponenter som kan gi helsefordeler utover de tradisjonelle næringsstoffene.

Medisinsk mat er laget for å bli konsumert under oppsyn av en kvalifisert lege. Den tilsiktede bruken er ved en spesifikk diett-håndtering ved for eksempel sykdom eller tilstand som har særegne ernæringsmessige krav. Dette må være etablert ved en medisinsk evaluering på grunnlag av anerkjent vitenskap.

Farmasøytiske produkter, eller preparater, er medisinsk verdifulle komponenter produsert fra modifiserte jordbruksavlinger eller dyr. Proponenter av denne kategorien er overbevist om at denne bruken er mer kostnadseffektiv enn konvensjonelle metoder, og vil gi høyere inntekter for landbruksprodusenter.

Helsefordeler med nutraceuticals  

Spesielt i utlandet har nutraceuticals vekket stor interesse på grunn av deres potensielle nærings- og terapeutiske effekter. Et spekter av nutraceuticals har vist seg å spille roller i immunstatus og følsomhet overfor visse sykdomstilstander.

Det er har ikke blitt utført tilstrekkelig med studier for å kunne konstatere noe, men det blir utført stadig nye studier for å se hvilken rolle de kan spille i biologiske prosesser, som blant annet antioksidantforsvar. Det er også forsket mye på hvordan de kan brukes til å forbedre helse, forebygge sykdommer, utsette aldringsprosessen og øke forventet levealder, samt støtte funksjoner i kroppen og forebygge infeksjoner.

Supermat-trenden blir stadig mer aktuell her i landet, og vi kan støtt og stadig lese om eksperter som anbefaler supermat. Men vet du hva supermat er?

Supermat er en relativt ny kategori innen mat i Norden, men har likevel rukket å bli veldig stor på kort tid. Definisjonen på supermat er at det er mat fra naturen med eksepsjonelle næringsverdier, altså har de en særlig høy konsentrasjon av viktige næringsstoffer.

I en travel hverdag kan det være enkelt å ty til lettvinte og usunne løsninger. Målet med å spise supermat er at det skal sikre god helse og samtidig forebygge sykdom. Grunnet det brede spekteret av næring, er det en rask og enkel måte å forandre kostholdet på.

Hvilke matvarer er supermat?

Dagens matvarer inneholder mindre mengder med naturlige vitaminer og mineraler, da de ofte er kraftig bearbeidet. Supermat derimot skal være viltvoksende eller økologisk fremstilt, og det ideelle er at den ikke blir bearbeidet i det hele tatt. I Norge er vi ofte gode på å ta til oss nye, eksotiske vekster og bær, men vi må ikke glemme våre egne helsebomber! Her oppe i Norden har vi mye, egen supermat.

Eksempler på supermat kan være utvalgte typer bær, urter, røtter og gress, samt frukt som er veldig næringsrike. Disse matvarene regnes som supermat:

• Grønn te: Grønn te er proppfull av antioksidanter og inneholder nesten ingen kalorier.

• Mørke bladgrønnsaker: Får sin mørke farge fra sitt høye innhold av antioksidanter. Dessuten er de enestående kilder til folat, sink, magnesium og fiber. Eksempler på grønnsaker som inngår i denne gruppen er grønnkål og spinat.

• Hvitløk: Hvitløk inneholder stoffer som kan motvirke vekst av bakterier, virus og sopp. Dessuten kan hvitløk ha positiv effekt på blodtrykk og kolesterol.

• Gurkemeie: Gurkemeie er en av de rikeste kildene til antioksidanter. Dessuten inneholder den stoffet curcumin. 

• Avokado: Avokado er en utmerket kilde til nyttige, umettede fettsyrer. Dessuten er den proppfull av andre nyttigheter i form av vitaminer, mineraler og fiber.

• Hvetegress:Kamut hvetegress er rikt på klorofyll som øker oksygentransporten til cellene. Rikelig oksygen kan også bidra til å fremme fordøyelsen og virke antibakterielt.

• Kokosolje: Kokosolje er rik på laurinsyre som blant annet kobles til antibakterielle effekter. Dessuten er kokosolje stabilt ved oppvarming, som gjør at den passer bra til matlaging.

• Gojibær:Bærene, som også kalles for kinabukketorn og ulvebær på norsk, er fulle av næringsstoffer. De tørkede bærene kan spises som de er, eller brukes i frokostblandinger, smoothies, kaker og salater.

• Blåbær: Blåbær har blitt kåret til en av de fem sunneste matvarene du kan spise. Undersøkelser viser at antioksidantene som finnes i skallet på bærene kan beskytte cellene mot oksidativt stress.
  
  Blåbær bidrar også til øynenes normale funksjon, samt kolesterolbalansen. Det beste er å spise bærene som de er, for jo mer du varmer de opp, desto færre antioksidanter vil de inneholde.

• Solbær: Solbær er en god kilde til vitaminer og naturlig antioksidanter, som antocyaner. Bærene er først og fremst rike på det vannløselige C-vitaminet, som har flere viktige funksjoner i kroppen vår.

Hvorfor bør vi spise supermat?

Supermat er en enkel måte å berike et moderne kosthold som stadig består av ferdigmat og halvfabrikata. Mange kan bli skremt av betegnelsen “supermat”, men det handler rett og slett om å spise smartere. Det gjør du ved å spise disse matvarene regelmessig.

Inntak av frukt og grønt bør ligge i bunnen av ethvert kosthold, og forskning viser at plantebaserte kosthold er forebyggende og generelt bedre for helsen. Personer som innarbeider slik mat i kostholdet sitt opplever ofte bedre fordøyelse, mer energi, penere hud, bedre immunsystem og større utholdenhet.

Den triste solbærbusken var kanskje aldri førstevalget når du skulle plukke bær som barn, men i dag smaker bærene bedre og er sunnere enn noen gang. Her har vi samlet alt du trenger å vite om den supre vitaminbomben, solbær.

Solbær har vært kjent i Norge siden 1600-tallet, og er utbredt over store deler av Europa. Spesielt er bærene populære i Storbritannia. Under andre verdenskrig ble befolkningen oppfordret av den britiske regjeringen til å dyrke solbær. Hensikten var å sikre inntaket av vitamin C gjennom vinteren. Det ble laget solbærsirup av bærene, som ble delt ut til barn over hele landet – noe som bidro til sterk økning i popularitet.

Høyt næringsinnhold

Arnfinn Nes ved Bioforsk har doktorgrad i solbær, og har forklart at solbær er avlet frem for å oppnå både høyere vitamininnhold og søtere smak på bærene. Dagens solbærsorter som dyrkes inneholder derfor flere ganger så mye vitamin C og antioksidanter, enn de sortene som ble dyrket for 30 år siden.

Det har blitt utført en rekke studier innenfor temaet antioksidanter, og britiske solbærdyrkere har sammenlignet innholdet i 20 vanlige frukt- og bærsorter. Forskerne har interessert seg for antioksidanter fra gruppen flavonoider og en av dennes undergruppe, antocyaner, som er fargestoffet som gir solbærene den fine, mørke fargen.

Innholdet av antocyaner i solbær er mellom 500-700 mg/100 g ferske bær. Solbær fra New Zealand inneholder litt mer antocyaner enn norske bær. Årsaken til det er den krafige eksponeringen av sterkt, ultrafiolett lys fra solen, som gjør at bærene produserer mer antocyaner for å beskytte seg.

Mat med mye antocyaner, som solbær, blåbær og andre frukter og grønnsaker med sterke farger, kan bidra til å beskytte hukommelse, forsinke aldringstegn, motvirke betennelser og beskytte hjertet.

Utnytt næringsstoffene på best måte

Det er ingen tvil om at solbær er en vitaminbombe, men solbærsaft er kanskje ikke det beste du kan få i deg med tanke på å utnytte næringsstoffene. Butikkjøpt solbærsaft og sirup inneholder ofte for mye sukker og for lite solbær. Derfor bør du heller lage din egen saft.

Det høye innholdet av vitamin C i solbær bidrar til økt opptak av jern i kroppen – noe som er ønskelig ettersom man blir slapp og trøtt av lavt jernopptak. De aktive stoffene i solbær har vist seg å bidra til å styrke immunsystemet og bekjempe infeksjoner.

Holder deg sunn og frisk i mørketiden

Solbær, som er nær beslektet med rips, har vært viltvoksende lenge før man begynte å dyrke dem. Solbærsesongen regnes å begynne mellom midten og slutten av juli, men det er avhengig av været, og varer utover i august. Har du muligheten til å dyrke solbær i hagen, bør du gjøre det – om ikke kan du plukke ville solbær. Det vil bidra med å holde deg sunn og frisk gjennom mørketiden.

Det er ingen tvil om at solbær er litt av en vitaminbombe. Du er kanskje klar over at bærene er sunne, men vet du hvorfor de er det? Her kan du lese mer om næringsinnholdet i solbær.

Solbær er i nær familie med ripsen og vokser opprinnelig vilt på busker over hele landet, og i store deler av Europa. Sammenlignet med solbærsortene som ble dyrket for 30 år siden, inneholder dagens sorter mer vitamin C og antioksidanter. Årsaken er at solbær har blitt avlet frem for å oppnå høyere vitamininnhold, og samtidig få søtere smak på bærene.

Vitaminer i solbær

Solbær er en god kilde til flere vitaminer og mineraler. Først og fremst er bærene ekstremt rike på det vannløselige vitaminet, vitamin C, som har flere viktige funksjoner i kroppen vår. Blant annet bidrar det til å nøytralisere og uskadeliggjøre frie radikaler som angriper kroppens celler, proteiner og arvestoff. Vitamin C er også viktig for normal energiomsetning og nervesystemets normale funksjon.

I tillegg til vitamin C, inneholder solbær også følgende vitaminer:

• Vitamin A: Vitaminet som var det første til å bli oppdaget, kalles ofte for «øyets vitamin» grunnet de gode virkningene for å opprettholde normalt syn og nattsyn. Vitamin A er også involvert i dannelsen og utvikling av bendannelse under fosterutvikling, inkludert ryggmarg, armer, hjerte, øyne og ører.  

• Vitamin E: I likhet med andre antioksidanter, finnes vitamin E i frukt og grønnsaker med sterke farger. Antioksidanten beskytter cellemembranen mot frie oksygenradikaler og beskytter mot skade.

• Vitamin B9, folat: Folat ble oppdaget i 1941, og er et varme- og lysfølsomt vitamin. Det bidrar blant annet til normal aminosyresyntese, bloddannelse og psykologisk funksjon, samt at det kan redusere trøtthet og utmattelse.

Andre næringsstoffer i solbær

Solbær er også proppfulle av kostfiber. De norske helsemyndighetene anbefaler et daglig inntak på mellom 25 og 35 gram fiber, men de færreste får i seg så mye. I snitt spiser vi bare 19 gram. Ved å spise mer solbær, kan du bidra til å dekke dette behovet. I tillegg til kostfiber, som er viktig for fordøyelsen vår, finner vi følgende næringsstoffer i solbær:

• Protein: Proteiner er byggesteinene i alle levende celler, og bidrar derfor til å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. De står også for transporten av oksygen og næringsstoffer i blodet.

• Jern: Både for mye og for lite av dette mineralet kan være skadelig. En voksen person har omtrent fire gram jern i kroppen, og funksjonene til mineralet inkluderer å ta opp oksygen i lungene og frakte det videre til alle celler og vev i kroppen.

• Kalium: Mineralet, som blant annet bidrar til normal muskel- og hjertefunksjon og regulering av væskebalansen i kroppen, skilles ut i urinen via nyrene. Denne utskillelsen reguleres nøye for at nivået av kalium skal holdes tilnærmet konstant.

• Magnesium: Mesteparten av magnesium som finnes i kroppen er lokalisert i skjelett og muskler. Mineralet bidrar blant annet til proteindannelse, cellevekst og DNA-dannelse, og til omsetning av sukker og forbrenning av karbohydrater.

• Fosfor: Det finnes omtrent 840 gram fosfor i en menneskekropp på 70 kilo, og faktisk er det dette mineralet vi har mest av i kroppen. Mineralet bidrar til transport av fettsyrer i blodet, samtidig som det er en viktig elektrolytt og bidrar til å opprettholde normal væske-, syre- og basebalanse i kroppen vår.

Om du ikke har egne blåbær i hagen, har du sikkert kjøpt en pakke eller to på butikken. Og mest sannsynlig har du plukket blåbær og spist dem mens du har vært i skogen. Vet du hva forskjellen på disse to bærene er?

For de fleste av oss er blåbær forbundet med de bærene som vokser vilt i skogen, og som kan plukkes fritt av alle i landet. Men de siste årene har importerte blåbær hatt en eksplosiv vekst og butikkene er fulle av dem. Disse markedsføres som blåbær, noe som egentlig ikke er helt korrekt.

Vi oversetter normalt blåbær til “blueberry” på engelsk – og dette er den amerikanske varianten vi kjenner fra butikkene og de vi planter i hagene våre. Men de norske blåbærene heter egentlig ”bilberry” på engelsk og er et helt annet bær, men likevel i samme familie som “blueberry” sammen med blant annet tyttebær og tranebær. Dermed kan de se helt like ut, men blåbær er ikke bare blåbær.

Forskjellen på blåbærene

Det er nemlig en stor forskjell på bærene vi dyrker og kan kjøpe i butikken, og bærene som vokser vilt i skogen. I tillegg til at hageblåbærene er større og har en mildere smak enn skogsblåbær, er de også hvite inni.

Årsaken til at hageblåbærene har den hvite innmaten har med innholdet av det naturlige fargestoffet antocyaner å gjøre. Mens hageblåbær kun har antocyaner i skallet, er skogsblåbærene blå tvers gjennom. Faktisk har de ville blåbærene i skogen omtrent 70 prosent mer antioksidanter enn bærene fra hagen og butikken.  

Godt næringsinnhold

Blåbær er et bær fullt av essensielle næringsstoffer. Blant annet er det rikt på vitamin C som har mange viktige funksjoner i kroppen. Vitaminet bidrar blant annet til nervesystemets og immunsystemets normale funksjon, reduserer trøtthet og slapphet, øker opptaket av jern i kroppen og beskytter cellene våre mot oksidativt stress. Vitamin C bidrar i tillegg til et sunt bindevev. Det er nemlig med på å danne kollagen, som er bindevevets viktigste protein.

Nordmenns bærplukkevaner  

Statistisk sentralbyrå har tall på det meste, og har også statistikk på nordmenns bærplukkervaner. Mens det i 1997 var 56 prosent av de spurte som oppga at de hadde vært på bær- eller sopptur i løpet av de siste 12 månedene, hadde tallet i 2014 sunket til 34 prosent. Det var også en kjønnsforskjell på de som hadde vært på sopp- eller bærtur dette året: Fire av ti kvinner, men bare tre av ti menn. Sørgelig statistikk, med tanke på hvor sunne blåbærene er.  

Hageblåbær er også kjent som amerikanske blåbær. Buskene er store og har kraftig vekst av matte, store, aromatiske og gode bær. Dette trenger du å vite om bærene du svært enkelt kan dyrke i din egen hage.

Hageblåbær stammer fra Nord-Amerika der de vokser vilt. Buskene er større enn ville skogsblåbær og får også større bær som henger i klaser. De modner ujevnt, og kan derfor høstes gjennom hele sesongen.

Mens fargen i skogsblåbær sitter i hele bæret, sitter den i hageblåbær kun i skallet. Det er derfor du ikke blir blå på tungen eller fingrene av dem. Det er en gruppe antioksidanter kalt karotenoider som gir bærene fargen, og jo sterkere fargen er, desto mer antioksidanter får du i deg. Skogsblåbær som er blå tvers gjennom gir omtrent 70 prosent mer antioksidanter enn hageblåbærene.

Dyrking av hageblåbær  

Dyrking av hageblåbær har blitt veldig populært de seneste årene. Folk ønsker de blå, saftige bærene i sine egne hager, og det er lett å skjønne hvorfor. Blåbærbuskene du kan ha i hagen er større enn skogsbærene, og er i tillegg søtere.

Ønsker du å dyrke hageblåbær bør de plantes på et lunt og solrikt sted der de er beskyttet mot vind og saltsprut. Jorden bør være veldrenert og moldrik med lav pH-verdi. Rhododendronjord passer utmerket til dyrking av hageblåbær. Blåbærene må vannes i tørre perioder.

Ulike typer hageblåbær

Det finnes et stort antall ulike sorter blåbær du kan plante i hagen din, og akkurat hvilke sorter du velger er ikke så nøye. De fleste gir godt med bær og kan både være bær- og prydbusker.

Det varierer litt når de modnes, hvor høye de blir, størrelse på bærene, hvor egnet de er til frysing, samt smak. Bluecrop er en sikker sort, som også kan fryses. Det samme gjelder Bluetta, som i tillegg modnes tidlig. ST Cloud er en mindre plante som passer til små hager. Den tåler litt mer kulde, og er god til syltetøy.

Beskjæring av hageblåbær

Hageblåbær beskjæres om våren ved behov – gjerne i mars om været tillater det. Ubeskjærte busker vokser nemlig for tett og ettersom grenene blir eldre, avtar produksjonen av bær. Ved beskjæring tvinger du planten til å skyte nye skudd.

Start med å fjerne døde og knekte greiner. Deretter bør du klippe greiner som begynner å bli stygge, eller har begynt å bære dårlig. Lange greiner kan kortes ned for en mer harmonisk form, og du kan eventuelt tynne ut litt. Husk at snittet skal være på skrå når du beskjærer hageblåbær.

Vi sier ofte «bare blåbær» om ting vi tar lett på, men blåbær er ikke bare blåbær. Vi glemmer ofte at det er en fantastisk kilde til antioksidanter og andre viktige næringsstoffer. Derfor bør du plukke dem mye. Dette må du vite om skogsblåbær.

Du har kanskje lagt merke til at blåbærene du kjøper i butikken, eller planter selv i hagen din, har en hvit kjerne, mens de du plukker selv i skogen er blå tvers gjennom. Lurer du på hvorfor? Svaret er så enkelt som at det er to forskjellige sorter av blåbær.

Viktig å skille mellom blåbærene

Her i landet er blåbær mest kjent som det viltvoksende bæret, vaccinium myrtillus, som finnes rundt om i skogen på sensommeren. Disse bærene vokser på dvergbusker som tilhører lyngfamilien, og har et rødblått fruktkjøtt.

Selv om vi har de norske skogene fulle av blåbær, er det ikke denne typen som er mest omsatt i varehandelen. Det er nemlig hageblåbær, også kjent som amerikanske blåbær, som er dyrket frem på busker og kan bli opptil fire meter høye. Disse bærene har en søtere og mildere aroma enn skogsblåbær, og har en hvit kjerne.

Uansett om blåfargen er begrenset til skinnet eller er blå tvers gjennom, kalles både hageblåbær og skogsblåbær for blåbær i Norge. I USA derimot er hageblåbærene kjent som “blueberries”, men skogsblåbærene er “billberries”.

Inneholder mer antocyaner

I motsetning til hageblåbærene med sin hvite kjerne, blir du blå på tunge, fingre og klær når du spiser skogsblåbær. Årsaken til det rødblå fruktkjøttet inni blåbær har med innholdet av det naturlige fargestoffet antocyaner å gjøre.

Ettersom skogsblåbær er helt blå og hageblåbær har hvit kjerne, er det uten tvil førstnevnte som inneholder mest antocyaner, som er ekstra kraftige antioksidanter. Faktisk inneholder de 70 prosent mer antioksidanter enn hageblåbær.  

Sunne næringsstoffer

Blåbær er også rike på vitamin C som har mange funksjoner i kroppen. Det bidrar blant annet til nervesystemets og immunsystemets normale funksjon, samt å redusere trøtthet og slapphet. Det beskytter cellene våre mot oksidativt stress.

I tillegg inneholder bærene vitamin K, som først og fremst bidrar til normal blodlevring, altså at blodet størkner eller koagulerer, mineralet mangan som bidrar til normal energiomsetning og normal dannelse av bindevev, og en del kostfiber som bidrar til normal tarmfunksjon.

Det er ingen tvil om at blåbær er bra for helsen, og husk: For å få mest mulig utbytte av næringsstoffene, bør blåbær behandles og lagres riktig.

Bærene som blir omtalt som naturens egen medisin, er fulle av viktige næringsstoffer som antioksidanter, og er et svært godt alternativ for dem som vil leve sunt. Mange kombinerer en tur i skogen med plukking av blåbær, men når er de modne?

Mange velger den enkle løsningen og tar seg en tur på butikken for å kjøpe blåbær. Disse bærene er kjent som amerikanske blåbær eller hageblåbær, og selv om de inneholder både vitaminer og antioksidanter, har de et stykke igjen til de viltvoksende skogsblåbærene.

Å plukke blåbær i den norske naturen er helt gratis, og fordi de vokser mer eller mindre overalt i skogen er de også lette å finne. Benytter du deg av blåbærplukker går det relativt fort. I tillegg til at du får fylt opp lageret, får du en frisk tur i naturen og en liten trim. Tar du med deg familie eller venner, kan blåbærplukking være en hyggelig aktivitet dere gjør sammen.

Modne blåbær

Den norske blåbærsesongen er relativt kort, og varierer noe fra år til år. Den regnes å være fra midten av juli til slutten av august/ begynnelsen av september, men avhengig av hvordan sommerværet har vært og om du er i lav- eller høylandet, kan dette variere.

Dersom det har vært en kald sommer eller mye tørke, vil dette forsinke sesongen for blåbær. Har det vært en varm sommer med passende regnmengder, vil dette fremskynde sesongen. Blåbærene blir modne en til tre uker tidligere i lavlandet enn høyere opp i landet. Men dersom du ikke rekker blåbærsesongen her, kan du ta deg en kjøretur innover i landet og likevel få den med deg.

Fulle av viktige næringsstoffer

Å plukke blåbær selv vil lønne seg, da de ville skogsblåbærene inneholder 70 prosent mer antioksidanter enn de bærene du får kjøpt på butikken. Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler, eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer.

I tillegg til antioksidantene i blåbær, som er vitamin C og E, inneholder blåbær også vitamin A, B1, B2, B3 og B9. Kalsium, jern, magnesium, sink, Omega-3 og fiber finnes det også en del av i blåbær ifølge Matvaretabellen.

Nå har du ingen grunn til å ikke ta deg en tur i skogen og plukke med deg 100 prosent økologiske og ikke minst veldig sunne blåbær.

I 2014 ble blåbær kåret til en av de fem sunneste matvarene du kan spise. De norske ernæringsekspertene mener også at vi spiser for lite bær. Det lille bæret har utallige helseeffekter, og her får du vite mer om mineralinnholdet i blåbær.

Blåbær fås kjøpt på butikken, men det er uten tvil bedre å plukke bærene selv i skogen. Årsaken til dette er at de viltvoksende bærene inneholder 70 prosent mer antioksidanter enn hageblåbærene som ikke er blå tvers gjennom. I tillegg til det store antioksidantinnholdet, er bærene fulle av vitaminer og mineraler.

Blåbær inneholder disse mineralene

Ifølge Matvaretabellen inneholder blåbær mange næringsstoffer som er bra for kroppen din. Disse mineralene finner du i blåbær:

• Jern: Omtrent to tredjedeler av mineralet er bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene, der oppgaven er å ta opp oksygen i lungene og frakte det videre til alle celler og vev i kroppen. I tillegg kan jern bidra til normalt immunsystem, musklers vekst og normale funksjon.

• Magnesium: Mineralet bidrar blant annet til omsetning av sukker og forbrenning av karbohydrat, samt energiproduksjon kroppen kan benytte seg av. Det bidrar også til sterkt og sunt skjelett, og det samme gjelder tenner.

• Sink: Sporstoffet sink finnes i alle kroppens celler, i skjelett, muskler, øyet og  prostata. Det bidrar til å føre vitamin A fra lever til resten av kroppen, vedlikehold av hud, hår og negler, opprettholde normale testosteronverdier, normal fruktbarhet og reproduksjon, vekst og utvikling, og har en betydning for synet.  

• Kalsium: Mineralet er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt og utgjør omtrent halvparten av mengden mineraler i kroppen vår. Det er i tillegg en viktig komponent til alt støttevev i kroppen. Kalsium bidrar også til at muskler, hjerne og nervesystemet fungerer som de skal og får utført funksjonene sine.

Andre næringsstoffer

I tillegg til at blåbær er fulle av vitaminer og mineraler, inneholder de flere viktige næringsstoffer som har positive effekter for kroppen vår – både innvendig og utvendig:

• Omega-3: De essensielle fettsyrene bidrar til å beskytte samtlige celler i kroppen, og gjenopprette, samt opprettholde normal kroppsfunksjon. Basert på store mengder studier har EUs organ for matsikkerhet, EFSA, godkjent følgende påstander om Omega-3-fettsyrene DHA og EPA: Omega-3 er godt for hjertet, hjernen og synet.

• Fiber: Fiber, som er en forkortelse av kostfiber, er karbohydrater som ikke brytes ned av tarmens enzymer og når tarmen uten å tilføre energi. Fiber gir metthetsfølelse og avhjelper tarmen gjennom å binde væske. Det kan i tillegg redusere risikoen for forstoppelse.

Fruktsyrer: Fruktsyrer kalles ofte for alfa-hydroksysyrer og har vist seg å ha en hel rekke gode effekter på huden. De blir ofte brukt som behandlingsmetode til hudforbedring, og hjelper mot fine linjer, rynker og ruhet i huden. Fruktsyrer har en eksfolierende effekt som løser opp bindingene mellom de døde hudcellene på overflaten.

Var du klar over at nordiske blåbær var blant de første varene som ble solgt på svenske apoteker? De visste hva de gjorde, for det lille vidunderbæret er nemlig stappfull av viktige næringsstoffer. Dette må du vite om vitamininnholdet i blåbær.

Den lille busken som tilhører lyngfamilien blir full av saftige bær når blåbærsesongen kommer. Har du aldri før plukket blåbær og fylt opp fryseren for å kunne nyte dem resten av året, kommer du i hvert fall til å tenke over det etter å ha lest om alt de sunne bærene inneholder.  

Blåbær inneholder disse vitaminene:

Ifølge Matvaretabellen inneholder blåbær mange næringsstoffer som er bra for kroppen din. Disse vitaminene finner du i bærene:

• Vitamin A: Vitaminet er mest kjent for å bidra til å opprettholde normalt syn og nattsyn, immunsystemets normale funksjon, styrke og fremme sunt hår, slimhinner, og nydannelse og vedlikehold av normal hud.

• Vitamin B1: Vitaminet er også kjent som tiamin og bidrar til normal energiomsetning, normal funksjon i nervesystemet, psykologisk funksjon og hjertets normale funksjon. Vitaminet er følsomt for varme og kan derfor bli lett ødelagt ved koking.  

• Vitamin B2: Vitaminet, som også er kjent som riboflavin, bidrar til normal energiomsetning, omsetning av jern, opprettholde normal hud og slimhinne, og normalt syn. Det bidrar også til å opprettholde røde blodlegemer, normal funksjon av nervesystemet og beskytter mot oksidativt stress.

• Vitamin B3: Vitaminet blir anvendt som enzymer og er en byggestein i flere coenzymer. Det er kjent som niacin, og bidrar blant annet til å redusere trøtthet og utmattelse, opprettholde normale slimhinner og hud, normal psykologisk funksjon og nervesystemets normale funksjon.

• Vitamin B9: Vitaminet er kanskje best kjent som folat, og ble oppdaget i spinat i 1941. Vitaminet bidrar til normal aminosyresyntese, bloddannelse, psykologisk funksjon og homocysteinomsetning. Det er også viktig for immunsystemets normale funksjon, vevsdannelse hos gravide og kan bidra til å redusere trøtthet og utmattelse. Det spiller også en rolle i celledelingsprosessen.  

• Vitamin C: Vitaminet er en antioksidant og er viktig for bindevevet som holder vev og organer sammen i kroppen. Antioksidanten nøytraliserer og uskadeliggjør frie radikaler som kan angripe kroppens celler, proteiner og arvestoff. Det kan også bidra til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E.

• Vitamin E: Vitaminet fungerer som en kraftig antioksidant som beskytter cellemembranen mot frie oksygenradikaler og beskytter mot skade. Det vedlikeholder den også og holder den myk slik at nærings- og avfallstransport styrkes.

Var du klar over at bærene du plukker selv i skogen, altså skogsblåbær, inneholder 70 prosent mer antioksidanter enn de blåbærene du får kjøpt på butikken? Derfor vil det lønne seg å velge disse.

At toalettet er opptatt når du helst skulle vært der selv, er ingen fornøyelse. Løs mage kan oppstå av flere årsaker, men hva kan du gjøre dersom du har det? Her får du tips til hva som kan hjelpe mot løs mage.

Har du mageproblemer, bør du vite at du ikke er den eneste. Over 100 000 nordmenn kjøper jevnlig legemidler for å lindre enten hard eller løs mage. Hele én av fem har funksjonelle magelidelser, og én av ti sliter med irritabel tarm.

Hva er årsaken til løs mage?

Med løs mage menes det tynne og hyppige avføringer, altså at avføringen formes etter toalettskålen og ikke har noen egen, fast form. Det kan være flere årsaker til denne tilstanden, blant annet:

• Smittsomme virusinfeksjoner: Virusinfeksjoner i tarm er en vanlig årsak til løs mage og diaré. Tilstanden kommer ofte med feber og oppkast, og er svært smittsom – også kjent som omgangssyke.

• Bakterieinfisert mat: Bakterieinfeksjoner kan spres gjennom bedervet mat, forurenset drikkevann og fra person til person. Eksempler på bakterier som gir løs mage er: Salmonella, shigella, campylobacter og yersinia. Selv om bakteriene vanligvis drepes av oppvarming, kan toksiner som produseres av bakteriene overleve. Er ikke maten ordentlig kokt eller gjennomstekt, øker sjansen for å pådra seg bakterieinfeksjoner.

• Reisediaré: Når vi reiser til fremmede land utsettes kroppen for nye bakterier og virus. Er du ikke nøye med matvarehygiene og personlig hygiene, kan du oppleve å få løs mage.

• Stress: Noen opplever endret avføring når de utsettes for psykisk stress og uro.

• Medisiner: Overfølsomhet for enkelte medikamenter kan gi løs mage.

Hva hjelper mot diare og løs mage?

Som regel er løs mage en helt ufarlig tilstand som går over av seg selv etter noen dager. Likevel kan du følge noen kostholdsråd dersom du opplever løs mage eller diaré:

• Spis stoppende mat som ris, pasta, bananer, poteter, egg, kokt frukt og grønnsaker, kylling, kalkun, fisk og cottage cheese.

• Søtningsstoffer kan forverre tilstanden. Fet mat og mat som er sterkt krydret bør unngås også.

• Så lenge magen er løs kan det være lurt å unngå laktoserike matvarer, som for eksempel søt melk, brunost og prim.

Blåbær mot løs mage  

Selv om blåbær kan være bra mot forstoppelse, er det også bra mot løs mage. Et større inntak av friske bær gir løsere avføring og setter i gang aktivitet i tarmen. Men dersom du opplever at du har løs mage, eller diaré, kan tørkede bær være et effektivt middel mot dette. Ved diaré tygger man simpelthen 15-20 tørkede bær, eller man inntar et avkok av bærene.

Det er ikke uvanlig at man opplever at magen slår seg vrang og at fordøyelsen ikke fungerer som den pleier. Lurer du på hva det kommer av og hva som kan hjelpe mot forstoppelse? Og kan blåbær ha en innvirkning på dette? Det får du svar på her.

Det er ikke noe skarpt skille mellom hva som er normal og unormal avføring, men det regnes at det bare er 30 prosent av oss som har regelmessig avføring med daglig tømming av tarmen. Derfor regnes forstoppelse å være en av de mest utbredte plager i befolkningen. Tilstanden defineres som treg, hard eller sjelden avføring. Ofte er det kvinner, eldre, fysisk inaktive og de med fiberfattig kost som rammes av dette.

Årsaken til forstoppelse

Tarmen vår er avhengig av regelmessige måltider og ikke minst tømminger. Dersom vi undertrykker den naturlige tømmingsrefleksen og venter med å gå på do, vil ikke tarmen spille på lag med kroppen – og resultatet blir mangelfull tømming.

Har du en fiberfattig kost vil det føre til at det er små mengder slaggstoffer som kommer til tykktarmen, og avføringen ikke forskyves mot endetarmen. Inaktivitet øker også risikoen for forstoppelse. Folk som mosjonerer lite og har mye sittestillende arbeid, samt eldre, er derfor spesielt utsatt for tilstanden.  

Behandling av forstoppelse  

Behandling av forstoppelse må individualiseres og tilpasses eventuelle underliggende årsaker, men de viktigste prinsippene i behandlingen er følgende:

• Gode avføringsvaner: Faste avføringsvaner er viktige, og har du ingen rytme i tømmingene må dette øves inn. Gå på toalettet på et bestemt tidspunkt, for eksempel etter frokost. Gjør du det konsekvent vil tarmen begynne å samarbeide.

• Fiberrikt kosthold: Fiberrik mat vil gjøre at mer av maten når ned til tykktarmen som ufordøyelig mat. Dette er slaggstoffer som utgjør største delen av avføringen, og virker stimulerende på aktiviteten i tykktarmen. Avføringen blir mykere og tømmes lettere ut om du har nok fiber i kosten.

• Nok væske: Nok vann kan virke gunstig på avføringens konsistens, mens alkohol og kaffe gjør den tørrere og hardere.

• Fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet og mosjon stimulerer tarmen til å fungere. Derfor bør du bruke kroppen daglig – minst 30 minutter hver eneste dag.

Blåbær mot forstoppelse

Blåbær har mange positive helseeffekter på kroppen, og kan også hjelpe mot forstoppelse. Dersom du spiser friske bær får du i deg mye fiber og fruktsyrer som kan være gunstig ved tendens til forstoppelse. Men husk at dersom blåbærene tørkes får du en kraftigere stoppende virkning.

Blåbær har blitt brukt i europeisk folkemedisin i tusen år. Det er tydelig at de allerede den gang var klar over de positive helseeffektene av det lille bæret. Den dag i dag brukes fortsatt blåbær for en bedre mage.

Blåbær, enten friske eller tørkede, har blitt brukt som folkemedisin ved urinveisproblemer og ved inflammasjoner i mage-tarmkanalen, diaré og hemoroider. Grunnet det høye innholdet av garvestoffer, har blåbær også blitt brukt til å lege betennelser i munnslimhinnen. Fortsatt brukes blåbær ved mageproblemer – både ved hard og løs mage.

Blåbær regulerer avføringen

Blåbær inneholder mye garvestoffer og pektin, og kan derfor brukes for å regulere avføringen. Selv om det kan virke merkelig at blåbær er både bra mot forstoppelse og mot løs mage, så er det faktisk slik.

Blåbær inneholder mye fiber og fruktsyrer som er gunstige ved tendens til forstoppelse. Et større inntak av friske bær vil hjelpe med en løsere avføring, og dermed sette tarmen i gang. Opplever du løs mage eller diaré, kan tørkede blåbær være et effektivt middel. Ved diaré tygger man simpelthen 15-20 tørkede bær, eller man inntar et avkok av bærene.

Blåbær er fulle av næringsstoffer

Til tross for at vi har en enorm ressurs i den norske skogen som er full av blåbær, importerer Norge store mengder blåbær hvert år. Bærene ser kanskje ikke så forskjellige ut, men faktisk inneholder skogsblåbærene 70 prosent mer antioksidanter enn de butikkjøpte amerikanske blåbærene. Derfor bør du plukke bærene selv, fremfor å kjøpe dem i butikken.

Vitaminene A, C og E er alle antioksidanter som finnes i bær. Selv om hver antioksidant har sin spesielle egenskap, vil de sammen forsterkes av hverandres effekt. Det er slik at fargesterke frukter, bær og grønnsaker oftest inneholder mye antioksidanter. Årsaken er det høye innholdet av flavonoider og karotenoider.

Bruk og oppbevaring av blåbær

Merk deg at om du ønsker å bruke blåbær for vitaminene og mineralenes skyld, så er det best å drikke blåbærsaft eller spise friske bær. Årsaken til dette er at enkelte næringsstoffer ødelegges ved varmebehandling – som for eksempel vitamin C.

Ønsker du å lagre bærene og samtidig bevare det høye innholdet av antioksidanter, bør bærene fryses ned raskt. Generelt er rask nedkjøling og jevn temperatur under lagringsperioden viktig, og bærene vil være omtrent like sunne når du tar dem ut av fryseboksen, som da du plukket dem.

Du har kanskje hørt at blåbær er en av verdens sunneste matvarer? I 2014 ble superbæret kåret av norske ernæringseksperter til en av de fem sunneste matvarene du kan spise. Dette bør du vite om de deilige antioksidantbombene.

Det er ikke uten grunn til at det lille vidunderbæret blir omtalt om supermat, for spiser du blåbær kan du høste med deg mange positive helsefordeler. Mange har fått med seg disse fordelene, noe blåbærenes popularitet bekrefter. Det har allerede blitt utført mange studier på blåbær, og stadig foregår det ny forskning for å bevise flere helseeffekter.

Fakta om blåbær

• Det vitenskapelige navnet på blåbær er Vaccinium myrtillus
• Blåbær tilhører lyngfamilien og er en flerårig dvergbusk
• Blåbærlyngen har grønne kantete grener med tynne, takkete, lysegrønne blader som faller av om høsten. Planten blir mellom 10 og 30 centimeter høy
• Blåbærbusken får grønne til rødlige krukkeformede blomster om våren, som utvikles til saftige blå bær når blåbærsesongen kommer
• Blåbærene kan også være svarte eller hvitaktige, noe som skyldes et tynt vokslag

Utbredelse av blåbær

Blåbærplanten er vanlig i store deler av Europa og finnes også på Færøyene, Island og et sted på Grønland. Lavlandet ved Middelhavet er ikke egnet for vekst av planten. I Asia kan du finne blåbær i deler av Sibir, nordlige Anatolia og Transkaukasia.

De vestlige statene i USA og Canada har også blåbærplanter, men blir av og til skilt ut som en egen art kalt Vaccinium oreophilum. Her i landet vokser blåbær på store deler av landarealet og kan finnes fra havets nivå og opp til lavalpin sone. Den forekommer nemlig opp til 1700 meter over havet i Jotunheimen. Planten trives best i sur, næringsfattig jord i skog eller heier.

Bruk av blåbær

Blåbær, som er fulle av næringsstoffer, spilte i tidligere tider en viktig rolle i matlagingen. Fortsatt den dag i dag er bærene ettertraktet til safting og sylting. Ettersom friske blåbær, både hage- og skogsblåbær, har kort holdbarhet, egner de seg ikke til oppbevaring. De bør derfor fryses om de ikke blir brukt innen få dager.

Husk at opptaket av de viktige virkestoffene, antocyanene, reduseres ved koking, mens frysing i motsetning til koking vil bevare virkestoffene.

Blåbær kan som nevnt brukes til å lage saft og syltetøy, men også spises friske som et mellommåltid eller som dessert med melk og sukker. Det er også en favoritt på pannekaker og vafler. Det er også mulig å bruke bærene i fruktsalater, kaker, pai og frokostblandinger. Om man ønsker å få i seg de sunne antioksidantene fra blåbærene bør man ikke spise dem sammen med melkeprodukter. Melkeproteiner reduserer opptaket av godstoffene i tarmen. 

Bærene har også blitt brukt i folkemedisin i lang tid, da de er kjent for å ha en positiv virkning på mageproblemer.

Mange er klar over at antioksidanter er viktige for kroppen, men likevel vet de overraskende lite om de sunne virkestoffene. Lurer du på hva antioksidanter der? Her har vi samlet det du trenger å vite.

Definisjonen på antioksidanter er at det er naturlige stoffer som beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler, eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer.  

Frie radikaler og oksidasjon

Når kroppen vår forbrenner oksygen produserer den stoffer, kjent som frie radikaler. Et visst nivå av disse stoffene er ikke skadelig. Blant annet blir de brukt av hvite blodlegemer til å drepe bakterier og virusinfiserte celler.

Selv om frie radikaler og oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen, kan det også være ødeleggende. Dersom det blir for mye frie radikaler og oksidativt stress i kroppen, kan det nemlig skade cellene våre, deriblant arvestoffet DNA.

Antioksidanter beskytter cellene  

Vi kan få for mye av frie radikaler i kroppen gjennom stress, infeksjoner, stråling og soling, og til og med tobakksrøyk. Studier viser også at frie radikaler kan påvirke aldringsprosessen. Derfor er det nødvendig med antioksidanter for å motvirke disse prosessene, og det skjer ved at antioksidanter selv oksideres for å beskytte andre molekyler.

Det finnes en rekke ulike former og grupperinger for antioksidanter. Blant de kjemiske stoffene som regnes som antioksidanter, finner vi vitaminer, karotenoider, peptider, plantefenoler, enzymer og proteiner. Noen antioksidanter klarer kroppen til og med å lage selv – slik som bilirubin, urinsyre, katalase, glutation peroksidase (GP) og superoksiddismutase (SOD).

Antioksidanter i mat  

Selv om noen dannes i kroppen av seg selv, må andre antioksidanter tilføres gjennom maten vi spiser. Antocyaner er ekstra virkningsfulle antioksidanter og er plantefargestoffet som gjør at plantene får fargene de de har. Derfor kan et kosthold som er rikt på blant annet grønne, gule, røde og blå frukter og grønnsaker, gi tilstrekkelig med antioksidanter.

Antioksidanter finnes blant annet i:

• Valnøtter og solsikkefrø

• Bær som for eksempel blåbær, villjordbær, solbær, tyttebær, hagebjørnebær, surkirsebær og krekling

• Grønnsaker som brokkoli, rødkål og grønnkål

• Grønn te, vin, kaffe og sjokolade

Inntak av antioksidanter

Vitamin C, vitamin E og betakaroten utgjør en firedel av antioksidantinnholdet i de fleste matplantene. Unntakene er kiwi, som har hele 90 prosent vitamin C, og gulrøtter som inneholder hele fem ulike karoten-typer, inkludert betakaroten, lykopen, lutein og zeaxantin.

Den beste måten å få i seg tilstrekkelig med antioksidanter er et sunt og variert kosthold. Frukt bidrar med omtrent halvparten av antioksidanter, bær med en firedel og grønnsaker, rotgrønnsaker og tørket frukt med omtrent en tiendedel hver. Derfor vil det lønne seg å følge Helsedirektoratets kostholdsråd: Fem om dagen. Dersom du av ulike årsaker ikke får i deg de daglig anbefalte dosene, kan kosttilskudd være et supplement til kostholdet.