Eksempler på placeboeffekt

Placebo, som kan være en virkningsløs pille, etterligning av medisinsk utstyr eller et narre-inngrep, har i prinsippet ingen virkning. Likevel kan det gi en positiv helseeffekt, og dette kalles for placeboeffekt. Vi skal se på noen eksempler.

Du har kanskje hørt om personer som har blitt “fulle” etter å ha drukket noe de tror er alkohol, og slike opplevelser av rus kan til en viss grad være reelle. De kommer derimot ikke av selve væsken som ikke inneholder alkohol, men av forventningen om en rus. Og det samme prinsippet om forventning og effekt gjelder for sykdomsbehandling.

Vi skal se på noen eksempler der pasienter forventer effekt av en behandling som i seg selv ikke virker inn på kroppen, men likevel får en helsegevinst som skyldes forventning om effekt:

Mer smerte av uvitenhet?

Etter kirurgiske inngrep er det vanlig å gi pasienter morfin mot postoperative smerter. Forskning viser at smertereduksjonen er betydelig bedre for pasienter som er klar over at de mottar morfin, enn for dem som ikke vet det. Forskjellen kommer av at pasientene som vet at de mottar morfin forventer en reduksjon av smerter, men de som er uvitende går glipp av placeboeffekt og får dermed en mindre markant smertereduksjon.

Oppkvikkende effekt

Pasienter som forventer at et bestemt preparat har en oppkvikkende virkning, kan oppleve effekten selv om preparatet de får er biomedisinsk sett virkningsløst. Den samme studien viser at man har klart å skape oppkvikkende effekter hos pasienter ved hjelp av preparater som har en klinisk dokumentert avslappende effekt. Det kommer som følge av at pasienter har blitt fortalt at preparatet har en oppkvikkende virkning.

To piller er bedre enn én

Placeboforskning viser at to placebopiller gir større effekt enn én pille, at rosa placebopiller er mer oppkvikkende enn blå, og at aspirin-piller gir større effekt om de kommer i en boks med merkevarenavn enn om de kommer i en anonym boks.

Juks under inngrep?

Placeboeffekt er også dokumentert ved kirurgiske inngrep. En studie fra 2002 viser viser at pasienter med osteoartrose, slitasjegikt, som det gjennomføres et placebo-inngrep på, får samme reduksjon av smerter som de pasientene som får det faktiske inngrepet – en såkalt artroskopisk skylling og rensing av kneleddet.

Demper kvalme med placebo

En studie viser at man har klart å dempe kvalme ved å bruke et stoff som har klinisk dokumentert brekningsfremkallende virkning – brekkrot. Ifølge forskerne som står bak studien kommer effekten av kvalmereduksjon av at deltakerne i forsøket tror at preparatet de mottar er et middel mot kvalme.

I alle disse eksemplene har vi studier som peker mot en effekt som ikke kommer av det man normalt oppfatter som behandlingens virksomme element. Istedenfor kommer effekten av at pasienten, eller deltakeren, tror at behandlingen virker. Studiene tyder på at placeboeffekten kan være betydelig.

 

Hanaveien 4-6
4327 Sandnes