Hva er flavonoider?

Flavonoider er ikke næringsstoff på samme måte som vitaminer og mineraler, men ser ut til å ha noe av den samme virkningen som vitamin C og E når det kommer til å beskytte cellene våre mot skader. Her kan du lese mer om hva flavonoider er.

Flavonoider er en gruppe fenolforbindelser som finnes i de fleste planter. Det finnes mer enn 4500 ulike flavonoider som er kjent, og det pågår stadig ny forskning på disse stoffene. De mest kjente typene av flavonoidene er quercetin, kaempferol, naringenin og katekiner. Antocyaner er også en delgruppe, som har ulike funksjoner, blant annet å gi farge på blomster og frukt, tiltrekke dyr som sprer pollen og frø, og beskyttelse mot beiting.

Litt historie om flavonoider

Flavonoider sin virkning på mennesker ble for første gang omtalt på 1930-tallet. Det var da den ungarske fysiologen og nobelprisvinneren Albert Szent-Györgyi oppdaget at det fantes plantestoffer som hadde lignende virkning som vitamin C i å motvirke blødninger på grunn av skjørbuk.

De nyoppdagede stoffene gikk under navnet P-vitamin eller bioflavonoider lenge etter dette, men etter en del år ble det klart at det slett ikke dreide seg om noe vitamin. Deretter dalte interessen for flavonoidene, men fikk igjen økende oppmerksomhet utover 1990-tallet fra en rekke forskere rundt om i verden.

Flavonoider i kosten

Normalt får vi i oss opptil 650 milligram flavonoider fra maten hver eneste dag. Omtrent 70 prosent av flavonoider i kosten kommer fra drikkevarer og frukt. De viktigste kildene ser ut til å være te, epler og løk, men også grønnkål, brokkoli, stangselleri, sitrusfrukter, blåbær og andre bær, urter og krydder har et tilstrekkelig innhold.

Flavonoidene finnes i den ytre delen av frukten eller grønnsaken, og sitter ofte i og rett under skallet. Dersom du skreller epler halverer du antioksidantinnholdet da det fjernes med skallet. Det samme gjelder den hvite hinnen rundt appelsinbåten. Innholdet kan også variere etter hvor moden frukten er, og hvordan den har blitt dyrket og oppbevart.

Bearbeidede matvarer kan inneholde mindre mengder enn ikke-bearbeidet mat. Flavonoider er følsomme for varme, og for å bevare dem under matlaging kan det være lurt å redusere koke- og steketid, samt unngå for høy temperatur. Oppkuttede grønnsaker kan også tape flavonoider til kokevannet.

Flavonoider i folkemedisin  

Fra gammelt av har planter med høyt innhold av flavonoider blitt benyttet i folkemedisin mot en rekke forskjellige lidelser. Innunder dette kommer betennelser, allergier, hodepine og forkjølelse. I Østen er grønn te en av de viktigste flavonoidkildene, og er mye benyttet mot ulike sykdommer.  

I Norge har spesielt propolis blitt brukt som naturmedisin. Det er et stoff som biene lager, og kilden til propolis er hovedsakelig det vokslignende sjiktet på bladknopper.